Nei, lønnsgapet kan ikke best forstås som resultat av individuelle valg
Kjetil Rolness bommer når han hevder at lønnsgapet er et resultat av likestilling.
I Aftenposten 20. november skriver Kjetil Rolness om myten om lønnsgapet. Han bommer på analysen, i en ellers informativ tekst. Lønnsgapet i Norge skyldes lønnsforskjeller mellom yrker og i liten grad direkte kjønn. Det skyldes i liten grad forskjellsbehandling av personer, men av posisjoner, hevder Rolness.
Ja, dette er det bred enighet om!
Tregere å lukke
Det var et sentralt poeng i Likelønnskommisjonens rapport fra 2008. Det er senere også vist i flere studier. I en nylig publisert analyse av forskerne Kjersti Misje Østbakken og Marte Marie Frisell finner imidlertid at det stadig er en viss forskjell i timelønn mellom kvinner og menn i private bedrifter.
Rolness bommer når han skriver at lønnsgapet er et resultat av likestilling.
Lønnsgapet sank med rekordfart på 1970- og 1980-tallet på grunn av likestillingsutviklingen. Gapet i senere år har vist seg tregere å lukke.
Det mye brukte skillet mellom frivillig og ufrivillig deltid er lite treffende
I dag jobber cirka 35 prosent av norske kvinner deltid. Men det blir stadig færre kvinner som jobber deltid, og det er stor variasjon mellom bransjer. Svært mye av deltidsarbeidet er konsentrert i helsesektoren, samt i varehandel, hotell og restaurant.
Det henger sammen med tilbud av små stillingsbrøker, organiseringen av turnusarbeid og øvrige arbeidsvilkår. Det mye brukte skillet mellom frivillig og ufrivillig deltid er lite treffende.
Arbeidstidsorganiseringen innenfor eldreinstitusjoner bidrar til at helsefagarbeidere vurderer å slutte og gå over til andre yrker.
Om heltidsstillinger var normen i norsk arbeidsliv, også i de kvinnedominerte yrkene, kunne heller arbeidstagere som ønsker deltid, benytte seg av adgangen til det. Da innenfor rammene av arbeidsmiljøloven.
Slik er det ikke nå.
Ulik verdsetting av yrker
Lærere og sykepleiere fortjener høyere lønn, men ikke fordi de er kvinner, skriver Rolness. Nettopp!
Det er et skrikende behov for arbeidskraft i årene som kommer, i disse yrkene. Det kommer frem i Perspektivmeldingen. Lønn er et virkemiddel som kan trekke flere menn til disse yrkene.
Det vil også redusere lønnsgapet fordi det vil bidra til at menn og kvinner sprer seg jevnere utover arbeidsmarkedet. Tilbud om hele stillinger vil antagelig også hjelpe.
Tilbud om hele stillinger vil antagelig også hjelpe
Lønnsgapet handler likevel også om ulik verdsetting av yrker. I hvor stor grad konsentrasjonen av kvinner eller menn i et yrke påvirker verdsettingen, er et spørsmål vi trenger å vite mer om, men forskjellene i lønn gir en indikasjon.
Individuelle valg
Rolness avslutter med et hurra for den lille forskjellen. Han mener lønnsgapet skyldes at kvinner og menn er litt forskjellige i sine valg. Han sender samtidig et spark til den kvinnefikserte likestillingsdebatten som aksepterer utdanningsgapet i menns disfavør, men ikke forskjeller i kvinners disfavør.
Mener Rolness at kjønnsforskjeller både i menns og kvinners disfavør, best forstås kun som resultat av individuelle valg? Og dermed at det er feil perspektiv å spørre om hvordan arbeids- og samfunnsliv kan ha betydning? Det er skivebom, for begge spørsmål.
