La oss leve mer normalt nå
Dagens strategi er utmattende og skadelig for store deler av samfunnet. Her er syv forslag til hva vi heller burde gjøre.
Fremstående covid-19-forskere forteller at vi alle blir smittet, og sannsynligvis flere ganger. På sikt håper vi at befolkningen får såpass immunitet at virussykdommen blir som en forkjølelse eller lett influensa for de fleste.
Men hvor lang tid vil det ta? Med dagens smittetempo (5000-10.000 smittes daglig) vil det ta lang tid før befolkningen oppnår en slik immunitet.
De kontaktreduserende tiltakene begrunnes nå med at man vil unngå overbelastning på helsevesenet hvis for mange blir syke samtidig. Flertallet av de alvorlig syke er nå uvaksinerte, i tillegg til at noen sårbare grupper har dårlig vaksineeffekt.
Lært mye
Ved høyspesialisert og til dels ressurskrevende behandling er likevel overlevelsen relativt god, og mye er blitt lært om behandling av covid-19-pasienter disse to årene.
De fleste innlagte krever imidlertid ikke intensivbehandling, men gjerne oksygenbehandling eller ikke-invasiv pustestøtte. Dette kan gis på andre spesialiserte avdelinger på sykehusene, med mindre ressursbruk.
Omikronvarianten ser ganske sikkert ut til å gi mildere sykdom. Den største ukjente faktoren er det totale antall innleggelser. Det vil si hvor mange sengeplasser dette vil ta.
Bekymringen for at dette antallet blir overveldende for sykehusene ut ifra tenkte i verste fall-scenarioer, har gjort at myndighetene bebuder «strenge tiltak» utover vinteren og våren.
Det nærliggende spørsmålet
Vi som er ansatte i sykehusene, har på mange områder vært privilegerte gjennom pandemien. Vi har hatt jobb å gå til hver eneste dag.
Vi har i store trekk fått drive virksomheten uten avbrudd. Vi har beholdt inntekten vår. Vi fikk tidlig vaksine.
I perioder har vi hatt god kapasitet som følge av at andre infeksjonssykdommer har vært mindre utbredt. Vi er takknemlige for den innsatsen som kommunene, sykehjem og samfunnet for øvrig har gjort for å unngå overbelastning på sykehusene.
Vi tror at det burde være mulig å akseptere et høyere smittetrykk fremover
De kontaktreduserende tiltakene og reglene for isolasjon og karantene påfører en betydelig byrde til blant annet kulturliv, idrett, skolesektor, ungdom og privat næringsliv. Enkeltpersoner påføres ulemper hjemme, i arbeidsliv, ved grensepassering og så videre. Noen mister levebrødet sitt.
Kostnadene er enorme for å bekjempe en tilstand hvis alvorlighet kan forebygges med vaksine. Det nærliggende spørsmålet er: Til hvilken kostnad, og ikke minst over hvor lang tid, er vi som samfunn villige til å strekke oss for å unngå overbelastning på helsetjenesten?
Syv forslag
Vi tror som mange andre at vi må leve med covid-19 som et virus som gir sykdom i befolkningen, i overskuelig fremtid. Vi skjønner at det kan komme nye varianter, og at det kan gi endrede forutsetninger.
Men vi tror at det nå burde være mulig å akseptere et høyere smittetrykk fremover, og at det vil lette veien mot den immuniteten befolkningen trenger.
Konkret tenker vi:
- Vi må akseptere raskere smittespredning blant vaksinerte.
- Vi kan lempe noe på karantene- og isolasjonsreglene, slik at disse medfører mindre fravær fra skole og arbeid.
- Vaksinerte kohorter (for eksempel familier) må fritt få la seg smitte av sykt medlem. Altså isolere seg sammen, i stedet for å isolere den syke alene.
- Vi bør innføre vaksinepass, for å få enda flere til å ta vaksine.
- Vi må om mulig i sterkere grad beskytte uvaksinerte og sårbare.
- Vi må i en periode akseptere en viss overbelastning og behov for omstilling på sykehusene.
- Sengeantallet på både vanlige sengeposter og intensivavdelinger må bli høyere fremover, for å kunne håndtere svingninger i behovet.
Dagens gjentagende «holde ut litt til»-strategi er utmattende og skadelig for store deler av samfunnet.
La oss styrke incentivene for vaksinasjon og samtidig slippe opp en del på tiltaksbyrden. La oss leve mer normalt nå.
Øystein Fløtten er seksjonsoverlege ved Lungeavdelingen i Helse Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
Tomas Eagan er seksjonsoverlege ved Lungeavdelingen i Helse Bergen og professor ved Universitetet i Bergen.
Debattinnlegget gir uttrykk for forfatternes personlige meninger.
