Debatt

Sverige ofret liv i stedet for å redde liv. Mens Norge holdt bilbeltet på.

  • Göran Svensson
    Göran Svensson
    Professor, Høyskolen Kristiana
Regjeringen i Sverige valgte å lene seg tilbake i baksetet. De overlot ansvaret for pandemihåndteringen til én enkelt myndighet, skriver Göran Svensson. På bildet: Grensen mellom Norge og Sverige ved Svinesund.

Nå er spørsmålet: Vil Norge fortsette å lykkes bedre enn Sverige?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå har både Norge og Sverige lettet på de fleste koronatiltakene. Konklusjonen er klar: Norge lyktes, mens Sverige mislyktes.

Norge valgte å være føre var i møte med pandemien. Landet tok utgangspunkt i det sikre før det usikre, slik som føre var-prinsippet tilsier. Sveriges håndtering manglet derimot fremsyn. Ved gjentatte anledninger valgte svenskene å reagere og handle med utilstrekkelige tiltak preget av beslutninger tatt med skylappene på.

Har manglet trafikkvett

Norge kjører med førerkort, mens Sverige har manglet trafikkvett og kollidert utallige ganger. Svenskene har kjørt uforsiktig og uten bilbelte under pandemien, til tross for rådende tåke og mørke langs veien.

Raskt havnet Sverige i grøften med sykelige og dødelige konsekvenser som følge. Mens Norge tok sikkerhetsbeltet på og kjørte forsiktig i svinger og over bakketopper, da tåken lå tett og veien var full av hull.

Pandemiske helsedata i Sverige har fra begynnelsen vist at sammenhengen mellom smittespredning på den ene siden og sykelighet og død på den andre er forutsigbar.

Forutsigbarheten har forandret seg i takt med at vaksinasjonsdekningen har økt. Men den er uendret for de uvaksinerte, som fremdeles er mange, og utgjør en betydelig bekymring for folkehelsen.

Helsedataene viste også tidlig, og entydig, sammenhengen mellom antallet smittede, hvor mange som tester positivt, antallet smittede pr. 100.000 i løpet av én og to uker, innleggelser og intensivbehandling og døde:

Selv om disse helsedataene har vært allment kjent siden starten på pandemien, har den svenske regjeringen og folkehelsemyndigheten bevisst valgt å utsette befolkningen for omfattende og alvorlig sykelighet, noe som har ført til massedød.

Det virker som at svenskene har vært mer opptatt av å redde den nasjonale økonomien enn å unngå menneskelig lidelse og død

Forskning viser at Sveriges håndtering har ofret liv i stedet for å redde liv. I Norge virker det som at helsedatene er tatt på største alvor i planleggingen og gjennomføringen av pandemiarbeidet. Det har ført til strengere tiltak for å beskytte befolkningen mot sykdom og død.

Norge i forsetet, Sverige i baksetet

I Norge satte regjeringen seg i forsetet og kjørte føre var i samråd med ulike myndigheter og relevant ekspertkompetanse.

Regjeringen i Sverige valgte på sin side å lene seg tilbake i baksetet. De overlot ansvaret til én enkelt myndighet, med et ansvar som begrenser seg til folkehelsen.

Jeg setter spørsmålstegn ved Folkehelsemyndighetens kompetanse og ansvarlighet. Den viste en uventet uvilje til å vise forsiktighet i planlegging og gjennomføring av pandemiarbeidet.

Det er en politisk selvfølgelighet at en pandemi krever av en regjering å ta politisk ansvar. Det er et ansvar som ikke kan overføres til en annen myndighet.

Det virker som at svenskene har vært mer opptatt av å redde den nasjonale økonomien enn å unngå menneskelig lidelse og død. Samtidig har Sverige økonomisk klart seg dårligere enn Norge, som hadde strengere tiltak.

Ulikt syn på liv og død

Sveriges regjering reiser derfor etisk (hvordan man bør handle) og moralsk (hvordan man faktisk handler) tvil om planlegging og gjennomføring for å begrense sykdom og død i befolkningen, i henhold til fastsatte mål for pandemisk arbeid.

Sykelighet og død pr. innbygger har vært henholdsvis 3,5 og 9,5 ganger høyere i Sverige sammenlignet med Norge. Det er til tross for at landene på mange vis ligner hverandre, både økonomisk, sosialt og kulturelt.

Norge ser ut til å ha tolket pandemien som en potensielt langvarig samfunnskrise. Sveriges håndtering har vært langt mer kortsiktig.

Svenskene så en rett linje uten optiske illusjoner og dødvinkler, mens Norge så en svingete fjellvei med fjellrygger og bratte stup.

Sverige så en luftspeiling på veibanen, det vil si flokkimmunitet som etter ett og et halvt år fortsatt spøker i horisonten. Norge så på sin side farer som lurte i horisonten, og unngikk dermed å bli fartsblind.

Norge ser ut til å ha tolket pandemien som en potensielt langvarig samfunnskrise. Sveriges håndtering har vært langt mer kortsiktig.

Drastiske konsekvenser

En fellesnevner mellom Norge og Sverige er likevel at begge land har tatt bevisste valg i planlegging og gjennomføring. Men den ene har lykkes, og den andre har mislykkes.

Det har vært strategiske, taktiske og operative beslutninger med drastisk ulike konsekvenser for folkehelsen, inkludert sykdom og død.

Summa summarum – Sveriges håndtering av pandemien ser ut til å ha vært preget av politisk flukt. Norge har tatt politisk ansvar. De to landene synes å ha ulikt syn på liv og død.

Nå er spørsmålet om Norge vil fortsette å lykkes bedre enn Sverige, nå når nesten alle tiltakene er opphevet og samfunnet gjenåpnes.

Göran Svenssons hovedområde er business og management, men han fordyper seg også i andre fagfelter. I fjor begynte han å samle data om pandemien for å sammenligne hvordan Sverige og Norge håndterte trusselen fra covid-19.


  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. De forsker på Norden under koronaen: Derfor var det ikke snakk om dugnad i Sverige

  2. Norge, Sverige og Danmark har kuttet nesten alt smittevern. De skiller seg kraftig fra resten av verden.

  3. Tegnell: «Vi er mer ulike enn vi tror. Det har denne pandemien lært meg.»

  4. Døden på sykehjemmene: Slik sviktet Sverige sine eldre

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Pandemier
  4. Sverige
  5. Norge