Debatt

Livet er ikke risikofritt | Atle Hunstad

  • Atle Hunstad
    administrerende direktør, Medtek Norge

I artikkelserien «Implantert» har Aftenposten skrevet om feil ved hjertestartere og andre implantater. Foto: Tor Stenersen

Men implantater har gitt hundretusenvis av nordmenn et bedre og lengre liv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Våre medlemmer lager kunstige hofter, brystimplantater, høreapparater, pacemakere og annet utstyr som reduserer lidelse, bedrer livskvaliteten og redder liv. De lager utstyr som brukes til overvåking, forebygging, diagnostisering og behandling av syke mennesker.

Hundretusenvis av nordmenn har fått hjelp av utstyr som er oppfunnet og produsert av innovative og dyktige mennesker i vår bransje. Tusenvis av nordmenn har fått muligheten til å gjenoppta sitt arbeid og leve aktive liv. Medisinsk utstyr er i all hovedsak trygt og fungerer slik det skal.

Atle Hunstad er administrerende direktør i Medtek Norge. Foto: Anne Elisabeth Næss/Medtek Norg

Viktig å lære av feil

Selv om vår bransje bruker betydelige ressurser på kvalitetssikring, etterlevelse av krav og sikring av viktig innovasjon, er det likevel ikke risikofritt å bli syk. Det vil dessverre alltid være risiko forbundet med å operere fremmede produkter inn i kroppen.

Det er umulig å eliminere den risikoen helt, men det er mulig å lære av feil. Det er derfor prisverdig at Aftenposten setter søkelys på vår bransje.

Vi er ikke nødvendigvis like imponert over alle deler av journalistikken og synes kanskje enkelte overskrifter og ingresser blir for tabloide og unyanserte.

Men vi er først og fremst opptatt av pasientenes sikkerhet. Da er det viktig å lytte til kritikk og ta innover seg at det faktisk er rom for forbedringer.

Vi bidrar gjerne

Ved årsskiftet fusjonerer Medtek Norge med Lab Norge og blir til Melanor. Da vil vi samle om lag 150 etablerte norske og internasjonale selskaper som utvikler og tilbyr et bredt spekter av medisinsk utstyr til bruk i den norske helse- og velferdssektoren, forskningssektoren og til industrien.

Våre medlemmer jobber kontinuerlig for å forbedre kvaliteten på medisinsk utstyr. Så er det selvfølgelig myndighetenes oppgave å utarbeide reguleringer og lovverk. I mai 2020 vil et nytt EU/EØS-regelverk tre i kraft. Formålet med dette er å styrke pasientsikkerheten, bidra til innovasjon og sørge for enhetlige regler.

Vi har registrert at helseminister Bent Høie (H) også vurderer nasjonale tiltak, og vi støtter et slikt arbeid.

Også vi mener det er viktig med gode meldeordninger og oversiktlige kvalitetsregistre. Det er riktig å samle fag- og tilsynsansvaret hos Statens legemiddelverk.

Vi vil bidra i helseminister Bent Høies videre arbeid for å styrke pasientsikkerheten, skriver Hunstad. Foto: Jan Tomas Espedal

Les også

Er målet å skremme, Aftenposten? | Overlege Torkel Steen

Umulig å være feilfri

Samtidig er det nødvendig med konstruktiv dialog mellom alle sentrale aktører i Helse-Norge. Vi forsøker å bidra til dette, og vi vil også bidra i Høies videre arbeid for å utvikle gode tiltak for å styrke pasientsikkerheten.

Men på samme måte som produktutvikling ikke kan fjerne all risiko ved medisinske inngrep, kan heller ikke systemer sikre 100 prosent feilfrihet, uansett hvor gode de er.

Solid opplæring av helsepersonell kan imidlertid redusere risikoen. Og gode rutiner og systemer kan sikre presis læring de gangene uønskede hendelser oppstår. Da kan pasientene ivaretas og feil korrigeres raskt.

Les også

Nordmenn forteller: Slik er det å ha et implantat i kroppen

Mange dilemmaer

Våre medlemmer er ansvarlige for å etterleve etiske bransjestandarder og samhandlingsavtaler, samt regler og systemer fastsatt av myndighetene. Slik må det også være.

Mange av våre medlemmer produserer banebrytende løsninger som i dag kan redde mennesker der det i går ikke var noe håp. Innovasjonen går fortere og fortere, og det kan være utfordrende, ja noen ganger direkte uetisk, å holde produkter tilbake fra markedet i frykt for feil. Pasientenes sikkerhet må selvfølgelig stå i fokus, men medisinfaget er fullt av dilemmaer.

Ingen vinner på at vi blir så redde for feil at innovasjonstempoet dempes.

Ja, feil og mangler må bli rapportert inn i et funksjonelt og effektivt system. Ja, farlig eller dysfunksjonelt utstyr må trekkes fra markedet eller raskt utbedres. Samtidig må vi akseptere at feil dessverre forekommer i medisin.

Disse feilene må vi lære av. De må ikke bli brukt i en offentlig heksejakt. Det taper alle på. Og mest av alt taper pasientene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Implantater
  2. Medisinsk utstyr

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Produsenter av implantater: – Vi bruker store ressurser på kvalitetssikring

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Aftenpostens nyhetsredaktør svarer: Vårt mål med journalistikken er ikke å skremme

  3. NORGE
    Publisert:

    Lars Ellingsberg var avhengig av hjertestarteren sin. Så begynte den å pipe.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Er målet å skremme, Aftenposten?

  6. NORGE
    Publisert:

    Sykehusene varsler ikke i 8 av 10 saker der medisinsk utstyr kan ha feilet