Debatt

Kort sagt, torsdag 28. juni

  • Debattredaksjonen

Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

MatPrat fremmer kostrådene

Live Kleveland i Dyrevernalliansen og Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender skriver 5. juni at MatPrat bør legges ned. De mener staten via MatPrat bidrar til markedsføring mot myndighetenes kostråd. Også dyrevelferd og klima adresseres. Her trengs det oppklaring. Det er ikke slike motsetninger, snarere tvert om.

MatPrat legger Helsedirektoratets kostråd til grunn: Et sunt kosthold med mye plantebasert mat, men også noe kjøtt, fisk og meieriprodukter.

Dårlig dyrevelferd er uakseptabelt. Av Mattilsynets 6536 velferdsbaserte tilsyn i landbruket i 2017 ble 37 alvorlige funn gjort – 0,6 prosent. Hvert tilfelle er ett for mye, men det er ikke belegg for generell påstand om dårlig dyrevelferd i Norge.
Jordbruket står for 8,4 prosent av norske klimagassutslipp, og tiltak med mål om reduserte utslipp er mange. Det påpekes at husdyr krever mye vann og areal. I Norge er tilgangen til dette høy.

Med 3 prosent dyrkbar mark er Norge blant verdens fem land med lavest arealandel egnet til matproduksjon. Av dette er 2/3 best egnet for gress, og fôrkorn dominerer kornproduksjonen.

Husdyr er viktig for norsk matproduksjon, og kjøtt kan være del av et sunt, bærekraftig, norsk kosthold om man ønsker.

Trine Thorkildsen, fagsjef, ernæring, bærekraft og dyrevelferd MatPrat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt


Norsk bruk av biodrivstoff skal ikke føre til avskoging

I Aftenposten 30. mai skriver Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet at jeg undervurderer utslippene fra palmeolje. Jeg er helt enig i at vi må få ned bruken av palmeolje.

Dersom dyrkingen av vekster til biodrivstoff, som oljepalmer, fortrenger produksjonen av mat til nye arealer, for eksempel regnskog, vil det føre til økte klimagassutslipp. Dette kalles indirekte arealbrukseffekter.

EU-landene er blitt enige om hvordan vi kan anslå slike utslipp. Når Miljødirektoratet regner på reduserte CO₂-utslipp i Norge pga. biodrivstoff, utslipp knyttet til produksjon og indirekte arealbrukseffekter, kommer de frem til at vi reduserer de globale CO₂-utslippene med 330.000 tonn. Det tilsvarer de årlige utslippene fra i overkant av 150.000 personbiler.
Regnskogfondet legger til grunn høyere utslipp fra indirekte arealbrukseffekter og får derfor høyere utslipp enn vi gjør i våre regnestykker.
Både Regnskogfondets og våre regnestykker er heftet med usikkerhet.

Det er uansett avgjørende å få til en rask overgang bort fra palmeolje og over til klimavennlig biodrivstoff som ikke har avskogingseffekt, slik som avansert biodrivstoff. Der tror jeg Regnskogfondet og jeg er enige, og det jobber jeg nå for raskt å få til.

Ola Elvestuen, klima- og miljøminister (V)


God fordeling, fremtidsrettet næringsliv

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å skape en bedre hverdag for folk. Samfunn med små forskjeller er de beste både å bo og drive næringsvirksomhet i. Stortingets vedtak som sikrer faste ansettelser og satsing på fagarbeidere – gjennom å stoppe kortsiktig innleie av arbeidskraft, bidrar til bedre fordeling og et produktivt næringsliv. Høyre og Civitas Kristin Clemet er negative til dette, sist nå søndag i Aftenposten.

80-tallsliberalismen med tro på at dårligere trygghet for arbeidsfolk skal gi økt produktivitet, har spilt fallitt i møtet med den virkelige verden. God fordeling og satsing på fagarbeidere er tvert imot en fordel for næringslivet. Ordnede former gir bedrifter med utviklingsorienterte og varige fagmiljøer som vinner frem.

Byggenæringen har slitt med kortsiktig innleie, svakere utvikling i produktivitet og dårligere fordeling. Underbetalt arbeidskraft svekker incentivene til innovasjon og bruk av ny teknologi. Dette kan forklare hvorfor OECD, som hevdet den norske velferdsstaten ikke er positiv for vekst, har snudd og fronter at små forskjeller er bra for næringslivet og økonomisk utvikling.

Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt