Debatt

DNBs brev var kun egnet til å svekke kundens rettsstilling overfor skattemyndighetene | Bengt Waldow

  • Bengt Waldow
323901bb-92db-e277-f1aa-841f60749ccd.jpg

Så hvorfor sendte DNB dette brevet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Så sent som i påskeuken sendte DNB i Luxembourgbrev til utvalgte kundersom DNB har hjulpet med å sette opp postkasseselskaper på Seychellene. Dette var en liten uke etter at Aftenposten hadde varslet DNB for å fortelle om funnene i de såkalte «Panama Papers».

I brevet ble kundene varslet om avisartiklene som var i vente og om reglene om «skatteamnesti» – eller såkalt frivillig retting, som er den egentlige betegnelsen.

Frivillig retting innebærer at skatteyter unntas fra straffeskattnår skatteyter selv tar initiativ til retting av tidligere likninger. Hovedregelen er at det ilegges straffeskatt ved retting til skatteyters ugunst. Unntaket fra hovedregelen om straffeskatt er hjemlet iligningsloven § 10-3 2. ledd bokstav c.Som det fremgår av bestemmelsen er unntak fra tilleggsskatt likevel ikke mulig «hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre».

Skattemyndighetene har skrevetom fremtidige kontrolltiltak i rundskriv SKM-2011-6:

«Sentralt er skattyters faktiske kunnskap om konkrete eller påregnelige kontrollaktiviteter, eller kunnskap om skattemyndighetenes mottakelse av opplysninger. Frivillig retting/utfylling vil derfor kunne foreligge dersom det er på det rene at skattyter ikke kjente til den planlagte kontrollen, ikke måtte påregne at skattemyndighetene ville iverksette kontroll , eller ikke kjente til skattemyndighetenes kunnskap om opplysningssvikten.»

Ble brevet i virkeligheten sendt for at ting skulle se bedre ut for DNB i ettertid? — Bengt Waldow

Nærmere om hva skatteyter måtte påregne av fremtidige kontrolltiltak er også omtalt i samme rundskriv:

«Selv om kontrollaktiviteter er kjent gjennom pressen eller på annen måte, vil frivillighet kunne foreligge dersom omtalen har vært av generell karakter, som for eksempel at skattemyndighetene gjennomfører bransjekontroller uten at konkrete bransjer er angitt.

Frivillighet vil derimot normaltikke foreligge når det er kjent at skattemyndighetene har eller vil iverksette kontrolltiltak på et konkret område, eller dersom kontrollaktivitet må påregnes som følge av oppslag i pressen

Ordlyden i loven går foran ordlyden i rundskrivet og hensynet bak reglene om frivillig retting er selvsagt er å belønne skatteyters tro på at han eller hun uoppfordret bidrar til riktig ligning ved rettingen.

Det betyr at et brev om fremtidige oppslag i pressen må sidestilles med oppslag i pressen.

For sikkerhets skyld skriver DNB i brevet også at tilsynsmyndighetene er varslet om de kommende presseoppslagene.

Det er altså rimelig åpenbart at kontrolltiltakene som nåeriverksatti høyeste gradvar påregnelige for mottakerne da de leste brevet.

Det betyr atmottakerens mulighet til selv å frivillig rette likninger for tidligere årmest sannsynligødelagt av selve brevet.

I verste fall kan brevet ha fratatt kundene mulighet for frivillig retting –for det tilfellet at dette var noe kunden var i ferd med å gjennomføreda brevet ble mottatt. Akkurat det er litt søkt, men poenget er at DNB sendte et brev som kun var egnet til å svekke kundens rettsstilling overfor skattemyndighetene.

Hvorfor gjorde DNB dette? I følge Rune Bjerke fordi banken hadde en plikt til å opplyse om ordningen. Det står ikke til troendenår brevet ødelegger for kundens mulighet til å benytte ordningen. Dette er elementær skatterett som DNB kan.

Ble brevet i virkeligheten sendt for at ting skulle se bedre ut for DNB i ettertid?

Eller hadde DNB tenkt at brevet ikke skulle bli offentlig, slik at skatteyterne kunne fortie det og urettmessig dra nytte av skatteamnesti før saken sprakk i Aftenposten?

Debattinnlegget er først publisert på Waldows blogg. Twitter: @bengtassen

Få med deg og delta i skatteparadisdebattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Politisk redaktør Trine Eilertsen om DNB:

Les også

DNB Luxembourg kryper stadig nærmere konsernsjef Rune Bjerke

Økonomiredaktør Ola Storeng :

Les også

Jeg tror ansatte ved datterbanken i Luxembourg vil oppfatte Bjerke som naiv

Helene Skjeggestad kommenterer:

Les også

Nå starter det moralske oppgjøret på Island

Jurist Beate Sjåfjell debatterte denne kronikken mandag:

Les også

Panama Papers - en ventet skandale

Les mer om

  1. Debatt
  2. Jus
  3. Skatteparadis
  4. DNB
  5. Panama papers