Debatt

Hvordan kan livsviktige medisiner ha så høye priser? | Erling Røed Larsen

  • Erling Røed Larsen
    Forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II på Handelshøyskolen BI

I påvente av gode løsninger, månoen ta vonde beslutninger, skriver Erling Røed Larsen. Foto: NTB Scanpix

For lav pris kan innebære at folk dør i fremtiden fordi ny medisin aldri ble utviklet. For høy pris kan innebære at folk dør i nåtiden fordi tilgjengelig medisin ikke blir brukt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Noen av de største høydepunktene i vitenskapens historie er oppdagelsene av livsviktig medisin. Mens ubeskrivelige lidelser har hjemsøkt samfunn opp gjennom historien, er vi i dag forskånet for mange.

Bare les Bibelen og se for deg den grusomme skjebnen til de spedalske. Hva skal vi da tenke om livsviktig medisin som koster flere årslønner pr. behandling?


Les også:

Les også

Aftenposten mener: Legemidler må prises anstendig


Fryktelig vanskelige valg

Dette spørsmålet brenner med evig flamme i alle samfunnsinteresserte, men er blitt spesielt aktuelt i høst siden Beslutningsforum har måttet ta fryktelig vanskelige valg. Ingen kan ønske seg i deres sted. Men enda verre stilt enn dem er de som er syke og deres pårørende. Medisinene finnes. Pengene finnes. Likevel kan det bli nei.

For å forstå sakskomplekset må man forstå den samfunnsøkonomiske strukturen bak fenomenet fallende gjennomsnittskostnader. Hvorfor?

Vel, si det koster et farmasøytisk selskap 1 milliard å utvikle kunnskapen mens pillene i seg selv bare koster 1 krone stykket (marginalkostnaden). Gjennomsnittskostnaden faller fordi utviklingskostnadene var astronomiske mens marginalkostnadene er mikroskopiske.

Denne forskjellen gjør prissettingen vanskelig. En pris på 2 kroner pr. pille gir stort salg, men liten margin. En pris på 100 kroner pr. pille gir mindre salg, men større margin – som bidrar til å dekke utviklingskostnadene.

Det er imidlertid et dypt resultat i samfunnsøkonomien at vi normalt koordinerer knappe ressurser best ved å la prislapper signalisere marginalkostnader, ikke gjennomsnittskostnader.

Pris og ressursbruk

Her er intuisjonen: Hvis Linda bruker tre timer på å lage SuperDings og Trine er villig til å jobbe fire timer for å få den, er det gunstig om de handler. I praksis bytter de ikke arbeidstimer, men vare mot penger. Det skjer best, oftest og i riktigst omfang hvis prislappen presist informerer kjøper om selgers ekstra ressursbruk.

Men. Det. Blir. Vanskeligere. For hvis verdenssamfunnet hadde tvunget et selskap med høye utviklingskostnader til å selge en vare til marginalkostnad, hadde selskapet aldri fått dekket utviklingskostnadene. Selskapene må altså få lov til å ta en høy(ere) pris. Men hvor høy?

Hvem vet? Kanskje filosofene.

Ingen enkle svar

For lav prislapp kan innebære at folk dør i fremtiden fordi ny medisin aldri ble utviklet. For høy prislapp kan innebære at folk dør i nåtiden fordi tilgjengelig medisin ikke blir brukt.

Det hagler med forslag til hvordan håndtere dette – ingen perfekte.

  • Ett er at offentlige selskaper skal utvikle medisin og så selge billig – mens det offentlige dekker underskuddet. Men underskuddsdekning inviterer til ineffektivitet.
  • Alternativt kan myndighetene kjøpe patentet og dele ut medisinen. Men det krever økte skatter – og kan forhindre at medisinen forbedres.
  • Et tredje er at myndighetene kjøper uansett pris. Men hvis prisen er skyhøy, vil det beslaglegge skattepenger som ellers kunne ha gått til andre pasienter – samtidig som selskapseierne begunstiges.

På komplekse spørsmål finnes ingen enkle svar. I påvente av gode løsninger, må likevel noen ta vonde beslutninger.

Les mer om

  1. Medisin
  2. Økonomi
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Legemidler må prises anstendig

  2. NORGE

    Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose.

  3. DEBATT

    Disse mekanismene herjer vilt i USA. Dessverre kan de spre seg. Her er mine topp 3 økonomiske bekymringer

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. november

  5. NORGE

    Helseministeren om legemiddelselskapet Biogens lønnsomhet: – De tjener langt over det man ellers finner i lovlige virksomheter.

  6. VERDEN

    Alec Smith hadde ikke råd til å kjøpe insulin. Han døde tre dager før lønningsdag.