Debatt

Prisen for billig mote

  • Tone Skårdal Tobiasson
    Journalist, redaktør og forfatter

Over 3000 mennesker var på jobb da den ni etasjer høye fabrikkbygningen Rana Plaza kollapset utenfor Dhaka i fjor. Her blir en av de overlevende reddet ut av ruinene. Foto: Kevin Frayer

Norske myndigheter sover i timen. Det er flaut å å være norsk i Danmark.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se første episode av Aftenpostens TV-serie «Sweatshop — dødsbillig mote» .

Her på Fashion Summit i København har det nå kokt i to dager rundt temaet bærekraftig mote, med den svenske handelsministeren Eva Björling og den danske næringsministeren Margrethe Vestager i spissen, og kronprinsesse Mary som øverste beskytter. Men selv om de svenske og danske miljøvernmyndighetene deltok mannssterke og la fram sine ambisiøse planer for tekstiler, så vi ikke snurten av en eneste norsk myndighetsperson.

Hvorfor er ikke norske myndigheter opptatt av tekstiler? Det er to ting vi gjør hver dag, og som vi ikke kommer unna. Vi spiser og vi kler på oss. I sammenheng med mat er vi blitt mye mer opptatt av lokale råvarer. Når det gjelder klærne våre får vi sjokk når det viser seg at de som har laget dem er omkommet i en fabrikkollaps eller besvimer på jobb (det skjedde igjen for bare noen uker siden i Kambodsja).

Produsere billige varer

Her sitter jeg i København med en engasjert motebransje fra Paris, London, Milano, København og Stockholm. Myndigheter som Lola Young fra House of Lords. Kering (som eier Gucci og Puma) har akkurat fått en pris for sitt banebrytende arbeid i Natural Capital Accounting, eller Environmental Profit & Loss statement, som de selv kaller det. De setter en konkret pris i regnskapet på forurensing, vann, biodiversitet, landerosjon, og så videre. De nevnte øvrighetene fra danske og svenske myndigheter noterer, nikker, sier at dette skal de ta med tilbake på jobb. Forslag om å satse på nordiske tekstiler og verdikjeder? Kjempespennende, sier de. Dette skal vi snakke mer om.

Da vi satt i mindre grupper og diskuterte premissene for forandring, snakket vi også om hvorfor situasjonen i dag er så komplett håpløs. Da må vi 40 år tilbake i tid, da Nixon og Mao tok hverandre i hånden og ble enige om en handelsavtale hvor tanken var å produsere billige varer i Kina og importere dem til den Vestlige verden.

Skapet fullt

40 år senere sitter vi igjen med skapet fullt og ingenting å ha på oss. Og tror det skal være sånn. Det er dette hjørnet vi må komme oss ut av, men foreløpig er ingen enige om hvordan. Derfor disse to dagene i København, for å snakke om løsninger. Kronprinsesse Mary utfordret de over 1000 fremmøtte til å ta ansvar. Det gjelder både industrien og forbrukerne.

Men hva med myndighetene? Som i sin tid kastet penger etter de bedriftene som flyttet produksjonen ut av regionen og samtidig ila de som turte å bli igjen så strenge miljøkrav at det tok knekken på mange av de få som likevel ville bevare lokal produksjon. Skal vi kanskje ikke snu tingene litt på hodet og jevne ut spillbanen? Sørge for at det ikke er lov å importere ting til Norge som det ikke er lov å produsere her, være seg av etiske eller miljømessige hensyn.

Vise lappen

I anledning ett års markeringen av Rana Plaza tragedien som ble markert under Copenhagen Fashion Summit, er det mange som gjør seg tanker om hva prisen på billig mote egentlig er.

Mennesker som dør alt for tidlig i verdikjeden fordi vi skal bruke stadig mindre av vår økende rikdom på klær? Giftige kjemikaler som akkumulerer i økokjeden?

Livia Firth, konen til skuespilleren Colin Firth, ba alle vrenge klærne, for å vise lappen hvor de er laget. Det forbrukeren vil ha raskt, må arbeiderne produsere raskere, det forbrukerne vil ha billig, må de produsere billigere, sa hun.

Det er bare et problem med å vrenge jakken, i Norge er ikke det et krav at produksjonslandet er merket. Derfor ble det også diskutert i København hva slags tiltak myndighetene (ikke de norske, men de svenske og danske) har i ermet fremover. Det var spennende å høre.

Norge sover i timen

Sverige har tenkt seg nulltoleranse for farlige kjemikalier innen 2020, og produsentansvar innen 2018. I Danmark samarbeider de allerede med en av de store moteaktørene om en Natural Capital Accounting pilot. For å sørge for de faktiske kostnadene i produksjonen blir målt og satt en kroneverdi på.

Mens norske myndigheter sover i timen. Lykke til med å ta igjen forspranget de andre nordiske landene nå får. Det er rett og slett flaut å være norsk i Danmark disse to dagene.

Les også:

  1. Les også

    Bak lukkede dører

  2. Les også

    Fordi vi har råd til det

  3. Les også

    3600 var på jobb da bygningen kollapset. 1100 kom ikke hjem

  4. Les også

    Få klesgiganter sikrer lønn som arbeiderne kan leve av

  5. Les også

    Du er en del av årsaken

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Dystert for verdens arbeidstagere

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Snart kan du få vite under hva slags forhold klærne dine blir laget

  3. DEBATT
    Publisert:

    Brasils barneprostitusjon | Fagfilosof Anders Solli Sal og barnerettsforkjemper Mats Liland

  4. DEBATT
    Publisert:

    Natalie har fått jødestjernen tegnet med sprittusj på ytterdøren sin 15 ganger. Hun er redd. | Monica Csango

  5. DEBATT
    Publisert:

    Det er mange måter å møte kritikk på. Den mest fristende er selvfølgelig å skylde på andre.

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt 28. oktober