Debatt

Au! Den norske personbilpolitikken er en nihalet katt | Lasse Fridstrøm

  • Lasse Fridstrøm
    Forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Elbilbruken i Norge har eksplodert. Men slett ikke bare fordi elbilene får bruke kollektivfeltet, påpeker artikkelforfatteren. Bilde fra Mosseveien, 2015, og av en nihalet katt. Foto: Hans O. Torgersen / Wikipedia

Elbilenes suksess i Norge er først og fremst et resultat av at vi gjennom mange år har brukt pisken mot alle biler med forbrenningsmotor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Elbilbruken i Norge har eksplodert. Men slett ikke bare fordi elbilene får bruke kollektivfeltet, påpeker artikkelforfatteren. Bilde fra Mosseveien, 2015, og av en nihalet katt. Foto: Hans O.Torgersen

Nihalet katt Foto: Wikipedia

Aftenposten skriver i sin leder 3. januar at «elbilpolitikken her til lands [viser] at det er mulig å oppnå mye også med gulrot, ikke bare pisk». Avisen snur tingene på hodet.

Elbilenes suksess i det norske markedet er først og fremst et resultat av at vi gjennom mange år har brukt pisken mot alle biler med forbrenningsmotor. Og ikke en hvilken som helst pisk.

Den norske personbilpolitikken er en nihalet katt. De ni halene heter:

  • engangsavgift
  • omregistreringsavgift
  • trafikkforsikringsavgift
  • drivstoffavgift
  • bompenger
  • fergetakster
  • parkeringstakster og -restriksjoner
  • inntektsskatt på firmabiler
  • kollektivfelt.

Au!

Lasse Fridstrøm Foto: Svein Erik Dahl

Alle disse piskehalene rammer bensin- og dieselbiler, mens elbilen går helt eller delvis klar.

Kollektivfelt på norsk betyr for eksempel at ett av feltene på veien er stengt for bensin- og dieselbiler, noe som reduserer avviklingskapasiteten for disse bilene med inntil 50 % og mange steder tvinger dem til å stå i lange køer.

Andre land

Gulrøtter er noe alle de andre landene driver med:

  • I USA får elbilkjøpere en føderal skattelette på opptil 7500 dollar, ca. 58.000 kroner.
  • I Storbritannia får elbilkjøpere en støtte på 35 % av kjøpesummen, begrenset oppad til £ 4500 pund, det vil si 49.000 kroner.
  • I Frankrike er ‘bonusen’ 6000 euro, eller ca. 57.000 kroner, dog høyst 27 % av kjøpesummen.
  • I Tyskland er ‘kjøpspremien’ 4000 euro for elbiler som koster mindre enn 60.000 euro.
  • I Sverige yter staten en ‘supermiljöbilspremie’ på inntil 40.000 svenske kroner ved kjøp av elbil.

I Norge får elbilkjøperne ikke utbetalt en eneste krone.

Les også:

Les også

Nå skal også elbilene få svi i Oslo | Andreas Slettholm

En norsk gulrot

Det nærmeste vi i Norge kommer en skikkelig gulrot, er momsfritaket for nullutslippsbiler. Det er rimelig å likestille dette med en subsidie, i og med at nesten alle andre varer og tjenester er momsbelagt. I tillegg til momsfritaket deler staten og kommunene ut enkelte mindre gulrøtter i form av støtte til oppbygging og drift av ladestasjoner.

For alle elbiler som koster mindre enn kr 232.000 kroner ekskl. moms, utgjør det amerikanske elbiltilskuddet et større beløp enn det norske momsfritaket. I gjennomsnitt for alle nye elbiler solgt i Norge, er vår gulrot likevel noe større enn i de andre landene, men ikke dramatisk mye større.

Momsfritaket for elbiler etc. utgjorde ca. 3,2 milliarder kroner i samlet inntektstap for statskassen i 2017. Når beløpet blir såpass stort, skyldes det først og fremst den nihalete katten som pisker kjøpere vekk fra forbrenningsmotoren. Disse flykter i horder over til den avgiftsfrie elbilen.

17 milliarder fra engangsavgiften

Det hører da med i bildet at staten gjennom bare én av tampene på den nihalete katten får cirka fem ganger større inntekter enn den gir fra seg gjennom momsfritaket. Engangsavgiften innbrakte i 2017 cirka 17 milliarder kroner. Hverken USA, Tyskland eller Sverige har engangsavgift på personbiler.

Forskjellen mellom den norske og de andre landenes elbilpolitikk er altså på ingen måte at vi bruker større gulrot. Den raske elektrifiseringen av den norske bilparken skyldes tvert imot at vi som nesten ingen andre land har svingt pisken over bensin- og dieselbilene.

Tilskudd pluss fortjeneste

Pisken virker bedre enn gulroten. I de landene der elbilkjøperne får utbetalt kontante penger, oppstår det en forretningsmulighet knyttet til eksport av brukte elbiler til land uten slike subsidieordninger.

Førstehåndskjøperen innkasserer tilskuddet og kan etter en tid, gjennom passende forhandlerledd, selge bilen med fortjeneste til kjøpere i for eksempel Norge.

Således ble det her til lands, i 2017, importert 9064 brukte elbiler, hvorav 24 % fra Storbritannia, 18 % fra USA, 16 % fra Tyskland, 1,6 % fra Frankrike og 0,2 % fra Sverige. Slik bidrar britiske, amerikanske, tyske, franske og svenske skattebetalere til å elektrifisere den norske bilparken. Tusen takk.

Ikke ment som kritikk

Noen vil kanskje lese dette som en kritikk av de norske bilavgiftene. Slik er det ikke ment.

Bilavgiftene har tjent oss godt gjennom mange år og bidratt til å begrense bilhold, bilbruk, luftforurensning og klimagassutslipp. Nå bidrar avgiftene til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Les mer om

  1. Bil
  2. Elbil
  3. Samferdsel
  4. Trafikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Elbildebatt: En gulrot snudd på hodet | Einar Lie

  2. DEBATT

    Vi kan nå elbil-målet uten å blakke staten

  3. NORGE

    Norske elbiler gir store CO2-kutt i hele verden

  4. MOTOR

    Vi sjekket: Nå vokser elbilsalget også i distriktene

  5. NORGE

    Elbil er nesten gratis i bruk. Velger folk heller bil enn kollektivtransport da?

  6. MOTOR

    Tror fremtidsbilen blir et «nettbrett på hjul»