Debatt

Eksamenssensuren er ikke bare basert på kvalitet | Kai A. Olsen og Kjetil Haugen

  • Kai A. Olsen,
    professor i informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og Oslo Met og Kjetil Haugen, professor i logistikk, Høgskolen i Molde
I høyere utdanning vil en strykkarakter bety at institusjonen taper inntekter og at studenten må ta en kostbar kontinuasjonseksamen. Om man stryker for mange, kan det bety at faget blir lagt ned, i verste fall at man mister jobben, skriver innleggsforfatterne.

Også sensorer styres av incentiver når de gir karakterer. Gode karakterer gjør at alle blir glade. De eneste taperne er de virkelig gode studentene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om du skal vurdere denne artikkelen på en skala fra A til F, der F er stryk, vil det påvirke svaret ditt om vi gir deg en belønning for en toppkarakter og straff for en dårlig karakter?

Kai A. Olsen, professor i informatikk

Mange vil nok være enig i at incentiver har stor innflytelse. Vi ser det hele tiden. Norsk film, musikk og litteratur får stort sett gode anmeldelser i norske aviser. De gir terningkast, men i motsetning til andre terninger detter den terningen de bruker nesten alltid ned på 4, 5 eller 6. Det er nok det enkleste. Å være kritisk lønner seg sjelden – selv for en kritiker.

Karakterer kun ut fra kvalitet?

Nå er dette anmeldelser basert på en personlig vurdering. Da er det sikkert annerledes innen undervisning. Her er jo hele systemet bygget på at karakterene blir gitt kun ut fra kvaliteten på besvarelsene. Vi regner med at de som vurderer, enten de er lærere, lektorer eller professorer, ikke lar seg påvirke av andre faktorer.

Kjetil Haugen, professor i logistikk

Eller finner vi også her insitamenter som påvirker karaktergivningen? Om man gir karakteren 1 (stryk) i videregående skole, får man ikke eleven gjennom systemet. I høyere utdanning vil en strykkarakter bety at institusjonen taper inntekter og at studenten må ta en kostbar kontinuasjonseksamen. Om man stryker for mange, kan det bety at faget blir lagt ned, i verste fall at man mister jobben.

Karakterfordeling. Graf 1


Vi forventer at karakterene skal fordeles som i en normalkurve, slik som vist i graf 1. En liten andel får A, de fleste får C – gjennomsnittskarakteren – og en liten andel får F.

Karakterfordeling. Graf 2


Normalfordelingen er under press

I dag ser vi imidlertid ofte helt andre kurver, for eksempel slik som vist i graf 2. Selv i store kurs ved vår institusjon, ser vi at normalfordelingen er under press. I eksempelet har vi to topper, noe som går igjen i flere av de fordelingene vi har sett på.

  • Solve Sæbø: Universitetene må skrote karakterer. Dagens karaktersystem motiverer ikke til læring

Den ene toppen består av dem som får de gode karakterene A og B, den andre av dem som får de dårlige karakterene D, E og F. Gjennomsnittet av dem som står er fortsatt C, men denne karakteren kan nå være den minst brukte.

Sensorer forsøker å få snitt rundt C

Forklaringen er enkel. Noen studenter arbeider godt, andre bruker liten tid på studiene. Da får vi to topper. Men hvorfor øker antallet som får A og B? Det er enkel matematikk. Siden faglærere og sensorer forsøker å få et snitt rundt C, vil dårligere karakterer i en ende av skalaene balanseres ut med gode karakterer i den andre enden.

Nå kan nok en sta faglærer velge å sensurere som før. Da kan snittet falle til D, kanskje E. Det betyr at studentene unngår å velge dette åpenbart «vanskelige» faget, og ledelsen kan finne på å stille spørsmål om hvorfor en har så dårlige resultater.

Karakterfordeling. Graf 3
Karakterfordeling. Graf 4


Sensorene styres også av incentiver

I grafene 3 og 4 har faglærerne åpenbart unngått å gi for mange stryk. Det viser at de har god forståelse for institusjonens økonomi – E gir inntekter, ikke F. I tillegg, blir det for høy strykprosent, kan ledelsen lure på hva som skjer i dette kurset.

Det vi ser er at lektorer og professorer ikke er bedre enn andre anmeldere. Vi blir også styrt av incentiver. Det fører til at alle blir glade. Studentene får gode karakterer, institusjonene opprettholder inntektene og faglærerne unngår kritikk for dårlige resultater.

Taperne er de virkelig gode studentene

Kanskje ikke absolutt alle? De som ansetter kandidatene kan risikere å få noen som ikke har lært det de skulle. Men det er allerede løst ved at bedriftene gjennomfører omfattende intervjurunder ved nyansettelser, der en også tester fagkunnskaper.

De eneste taperne er kanskje de virkelig gode studentene? De kan ha lagt inn mye tid i studiet, kan ha funnet kreative løsninger på oppgavene og vil selvfølgelig bli belønnet med en A – de også!

Når 30–40 prosent kan få A, er ikke dette lenger så gjevt.

Men kanskje er det allerede slik at karakterene har mistet sin betydning?

Alle karakterillustrasjonene er hentet fra kurs ved Høgskolen i Molde.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eksamen
  2. Universitet