Debatt

Kunsten: Snakk om nytte! | Marianne E. Johnsen og Hans T. Antonsen

  • Marianne E. Johnsen, styreleder, og Hans T. Antonsen, administrerende direktør, Kilden Teater og Konserthus

Eksempel på kunstens sosiale verdiskaping: Fra prøvene i Kilden kulturhus i Kristiansand tidligere i år, der unge som sliter med sin psykiske helse fikk skrive nye tekster til Mozarts «Requiem» – her fremført av musikkelever fra videregående skoler. Foto: Kilden.com

Kulturlivet nøler overfor en regjering som kutter med den ene hånden og inviterer til samarbeid om kreativitet og næring med den andre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skepsisen er lett å forstå om vi nå skal måles på våre bivirkninger. Men kunstnere trenger ikke unnskylde seg om nytte blir tema.

Som ledere for et av de største norske husene for scenekunst og musikk vil vi hevde at norsk næringsliv har minst like mye å hente ved å la seg inspirere av kunst, som det kunsthusene kan ta med seg den andre veien. Dette gjensidige nytteforholdet bør nå utforskes fordomsfritt og forventningsfullt.

Marianne E. Johnsen, styreleder i Kilden teater og konserthus Foto: Heida Gudmundsdottir

Hans T. Antonsen, administrerende direktør i kilden teater og konserthus

Regjeringens kulturpolitikk gjør det nødvendig, med mindre man bare vil vente på rausere tider. Akkurat det vil neppe være klokt.

Kunst løfter oss

For helt uavhengig av regjeringers farge kan det jo være at heller ikke fremtiden blir spesielt lys. Fra Finansdepartementet hører vi til stadighet om tyngende velferdsforpliktelser som vil gi lite rom for å prioritere noe ekstra i årene fremover. Så spørs det om vi ser kunst som bare det – noe ekstra vi kan satse mye på i gode tider?

Synet på kunst som ekstravagant er jo en grov undervurdering av påvirkningskraften i åndsliv og estetiske uttrykksformer. For enkeltmennesket er den så klar at ingen vil benekte den. Vi opplever at kunst løfter oss, gir ideer om skjønnhet, skaper refleksjoner, utfordrer og opprører. Ingen vil kalle dette bivirkninger.

Les også:

Les også

Disse utstillingene må du få med deg i 2018

Kunstens direkte virkning

Kunst virker direkte, også på samfunnsnivå. Den er nettopp en av kildene til å skape et samfunn sterkt nok til å bære tyngende velferdsforpliktelser.

Noen aktuelle eksempler:

The Book of Mormon trekker fulle hus med frekk religionsharselas. Det skaper i seg selv takhøyde. Mest bemerkelsesverdig i et stadig mer krenkelsessvart Norge er imidlertid mormonene som står utenfor Det Norske Teatret og smilende tilbyr deg boken etter endt forestilling.

Uavhengig av om dette er toleranse som overbevisning eller taktikk, illustrerer det at kunst fremmer et klima som også er godt for innovasjon og verdiskaping.

Mens kunst utfordrer, skaper kunstens institusjoner en stabilitet samfunnet trenger for å motstå brå stemningsskifter. Næringslivet setter vanligvis forutsigbarhet høyt.

De frie institusjonene er garantister for et liberalt demokrati fordi populistiske politikere ikke så lett kan ta kontroll over dem. Trump, Orbán og populistiske bølger i de fleste land har fått historikeren Timothy Snyder til å føre opp Bevar institusjonene! på toppen av sin liste over 20 ting vi bør lære av det 20. århundre i bestselgeren Om tyranni.

Troen på åndskraft

Orkestre og teatre engasjerer seg i sosial verdiskaping gjennom prosjekter som når nye publikum eller bryter med fastlåste forestillinger om hvem som kan skape kunst.

Kristiansand Symfoniorkester har for eksempel fremført Mozarts Requiem der unge som sliter med sin psykiske helse har fått skrive nye tekster om sin lidelse. Slikt skaper sterke kunstneriske uttrykk.

Samtidig strever mange bedrifter med å få frem sitt ønske om å ta større samfunnsansvar. I kunsthusene vil de finne perfekte partnere for akkurat det. For i tillegg til å være skapende kraftsentra er de også velorganiserte og veldrevne, ifølge en rapport BI-professor Tom Colbjørnsen nylig har laget for Spekter.

I bunn og grunn handler dette om hvilken tro vi har på åndskraft i et Norge som etter erklæringene skal gå fra særstilling til omstilling. Vi tror det ligger en ofte oversett drivkraft i kunstens møteplasser, der mennesker samles, slår av sine smarte telefoner og åpner sine egne sanser for det som der og da skapes sammen med dem.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur
  2. Kunst
  3. Kulturpolitikk
  4. Kristiansand Symfoniorkester

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Gratis scenekunst kan styrke demokratiet

  2. KULTUR

    «The Book of Mormon» sikret det beste året i teaterets historie

  3. DEBATT

    Fram til no har teatra faktisk ikkje vore dei som treng hjelp mest

  4. DEBATT

    Det blir feil å permittere kunstnerne

  5. KOMMENTAR

    Vår anmelder: Teatrene har en sjanse til å bety noe for folk i krisetid, men isteden permitterer de ansatte.

  6. DEBATT

    Telenor-sjefen: Dine data i våre hender