Debatt

Fem miljølyspunkt i mørketiden | Anja Bakken Riise

  • Anja Bakken Riise
    Leder Framtiden i våre hender

Arnold Schwarzenegger og president Emmanuel Macron feiret nytt momentum for miljøarbeidet med en selfie sammen med ungdom foran et grønt Eiffeltårn etter konferansen, One Planet Summit, i Paris før jul. Mer enn femti internasjonale politikere deltok for å markere ett års jubileet for Parisavtalen. Foto: Thibault Camus / TT / NTB scanpix

Jeg er optimist, selv om 2017 var et mørkt år for klimaet. Her er fem tegn på at det blir lysere i 2018.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

2017 har hatt mørke stunder for klima og verden. President Donald Trump trakk USA ut av Paris-avtalen. I India, Nepal og Bangladesh døde over 1200 mennesker som følge av villere vær. Verden har opplevd hetebølger, orkaner og flom. Likevel, det er grunn til klimahåp på nyåret:

1. De store pengene flyttes fra fossilt til fornybart

Finansgiganten Axa varsler at de skal femdoble sine grønne investeringer innen 2020, i Norge har Storebrand trukket seg ut av flere kullselskaper, KLP går ut av tjæresand og DNB har lansert et lavkarbonfond. Og, klimarisiko er på alles lepper. Heretter vil selskap som bidrar til klimaendringer bli mindre attraktive, mens selskap som løser klimakrisen får bedre vilkår. Trenden er tydelig – fremtiden er fornybar.

2. Prisene på fornybar energi stuper

Til tross for president Trumps intensjoner er i snitt et kullkraftverk blitt stengt hver femtende dag etter han kom til makten. Solceller er nå blitt så billige at de slår andre energikilder mange steder i verden, også uten subsidier. Verdens billigste strøm noensinne skal produseres i Mexico og er vindkraft. Gjennomsnittsprisen på et litium-ion-batteri er nå omtrent en femtedel av det den var i 2010 og det forventes en ytterligere halvering de neste årene. Dette kan billig, ren energi til verdens aller fattigste.

3. Vi blir elektriske

Nylig kunne jeg ta elektrisk buss til jobben. Det peker mot en tid hvor ingen lenger trenger fossilt drivstoff. Det er bra for klimaet, men også for luftkvaliteten og helsen din. I Kina, hvor en fjerdedel av alle nye biler i verden befinner seg, har myndighetene nå stilt krav om at 10 prosent av nye biler må være elektriske eller gå på biodrivstoff allerede fra 2019. Volvo har lansert at de fra 2019 bare vil satse på elbiler og hybrider.

4. Folk flest vil velge grønt

Årets gavetrend er brukte gaver. 2017 er julen da det ble innafor å kjøpe julegave på Finn, Shpock og Tise. En undersøkelse fra Framtiden i våre hender viser at fem av ti nordmenn ville reagert positivt på å få en brukt julegave. I 2017 fikk nærbutikken din plutselig masse vegetarmat i hyllen. Det smaker bra og selger! Det må fortsatt bli enklere og billigere å velge miljøvennlig, men flere forbrukertrender går i riktig retning.

5. Butikker og matindustri kutter matsvinn

En halvering av matsvinnet i Norge vil ha samme klimaeffekt som å fjerne 200.000 fossilbiler fra veiene. Derfor er det så bra at flere i matbransjen nå inngår i et forpliktende samarbeid og lover å halvere matsvinnet innen 2030 i tråd med FNs bærekraftsmål, samtidig som stortingsflertallet ser ut til å gå inn for en matkastelov som kan sikre at det skjer.
Jeg blir glad av disse tegnene – de er vesentlige og viser et trendskifte. Og mest av alt viser det at folk flest, næringsliv, investorer og andre faktisk er villige til, og i stand til å løse vår tids største utfordring.

Godt grønt år!

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kloden vår - Debatt
  2. Klima
  3. Framtiden i våre hender
  4. Energi
  5. Matbransjen
  6. Kullkraftverk
  7. Drivstoff

Kloden vår - Debatt

  1. DEBATT

    Globalt opprop: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!

  2. DEBATT

    Hvorfor er overforbruk borte fra ZEROs vokabular?

  3. KRONIKK

    Forklaringen på at Zero er blitt næringslivets favorittmiljøorganisasjon

  4. DEBATT

    Jurist: Ny, norsk klimalov gir lite ambisiøs klimapolitikk

  5. DEBATT

    Regnskogene og norske gaver

  6. DEBATT

    Meninger: Det var vel å ta hardt i da jeg beskyldte retten for ikke å skjønne hva klimaendringer er