Debatt

Tom Egeland nører opp under skepsis overfor kristne | Bjarte Hetlebakke

  • Bjarte Hetlebakke
    sogneprest i Gjesdal, Stavanger bispedømme
I Tom Egelands kronikk fremstår Jesus som en slags filosofisk politimester Bastian, mens Paulus får den uheldige rollen som en gammeldags tante Sofie, skriver Bjarte Hetlebakke, sogneprest i Gjesdal, Stavanger bispedømme.

Forholdet mellom Paulus og Jesus er ikke så svart-hvitt som Egeland påstår.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forfatter Tom Egeland utfordrer kristne med sitt innlegg «Bibelen rommer mye grums» (NRK Ytring 1. august). Bibelen rommer mye, men for å finne grums, trenger jeg ikke lese lenger enn kommentarfeltene under kronikken. 24. juli melder Vårt Land at én av fem er skeptiske til mennesker med kristen tro.

Egeland nører opp under denne skepsisen med sitt innlegg. Det er lite toleranse å spore. Forholdet mellom Paulus og Jesus er ikke så svart-hvitt som Egeland påstår.

Det sentrale spørsmålet er om Paulus virkelig opplevde å møte Jesus.

«Uten åpenbaringen står Paulus tilbake som en selvutnevnt apostel», skriver Egeland.

Bjarte Hetlebakke, sogneprest i Gjesdal, Stavanger bispedømme.

Hendelsen ved Damaskus hvor Paulus møter Jesus er gjenfortalt hele tre ganger i Bibelen – først i den sammenheng det faktisk skjedde og siden i to taler som Paulus selv holdt (!). I et av brevene forteller han også om sin omvendelse og hva den førte til. Det nye testamente gir ingen grunn til å tvile på at Paulus vendte om i ordets rette betydning. Han møtte Jesus og ble forvandlet fra forfølger til forkynner av det glade budskapet. Ofte må han forsvare sin autoritet, et tema han vender tilbake til i mange av brevene sine.

Politimester Bastian og tante Sofie

I Egelands kronikk fremstår Jesus som en slags filosofisk politimester Bastian, mens Paulus får den uheldige rollen som en gammeldags tante Sofie. I virkeligheten forkynner de det samme: nåde og håp for verden i kraft av Jesus' død og oppstandelse.

Om vi skal ta evangeliene på alvor, ser vi Jesus som åpent sier han er kommet for å tilgi og frelse de som er fortapt, og vi ser Jesus som er kommet for å bygge sin kirke på Jorden. Paulus populariserer ikke kristendommen, han forkynner det samme evangeliet, men til nye mennesker fra andre kulturer enn den jødiske.

Én ting har Egeland rett i: Jesus omgir seg med alle slags mennesker. Rike og fattige, eliten og de utstøtte, radikale og konservative teologer. Jesus møter mennesker med en grunnleggende respekt og bekreftelse – men samtidig med en utfordring og kall til å vende om.

Et godt eksempel er fortellingen om kvinnen som ble funnet skyldig i ekteskapsbrudd og skulle steines.

«La den som er uten skyld kaste den første steinen», sier Jesus. Det lodder dypt, og kvinnen får leve. Etterpå sier Jesus til kvinnen: «Gå bort og synd ikke mer.»

Respekt og omvendelse. Bekreftelse og utfordring.

Jesus om ekteskapet

Hva sier så Jesus om ekteskapet? Hans egne ord leses i mange vielser og er en del av Den norske kirkes vigselsliturgi: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» (Matteusevangeliet 19, 4).

Samtidig forkynner han budskapet om å elske sin neste som seg selv.

Er det mulig å holde fast på at ekteskap er for mann og kvinne – og samtidig elske sin neste? Ja, det ene utelukker ikke det andre. Både Jesus og Paulus utfordrer til det!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Bibelen
  2. Religion
  3. Jesus