Debatt

Kort sagt, fredag 12. oktober

  • Debattredaksjonen

Profitt i barnehage, Oles klode, ny klimafase, Resett-ytringer og høyhus på Fornebu, tall fra Oslo-skolen og Aftenpostens vinkling om Iran. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er det mørkt hos deg, Lindboe?

I mørket er alle katter grå. Etter å ha lest innlegget fra administrerende direktør i Private barnehagers landsforbund (PBL), Anne Lindbo, her i avisen 7. oktober, kan man virkelig lure på hvor mørkt det egentlig er hos PBL.

Der vi andre ser stor forskjell på en barnehage eid av foreldrene gjennom et lokalt samvirke og en eierstruktur som ender i et finansielt oppkjøpsfond i skatteparadis og alle nyansene i spennet mellom disse ytterpunktene innen privat eierskap, er alt bare grått for Lindboe. Hun fortsetter PBLs praksis om å utelukkende bruke sekkebetegnelsen «private barnehager» og påstår at snakket om «såkalt «kommersielle» barnehager» er et fiendebilde som ikke stemmer med virkeligheten.

Ikke å erkjenne at det finnes ulike former for privat eierskap i dagens barnehagesektor og at eierskapets motiver varierer fra barnehage for egne barn eller avkastning på investert finanskapital, er ganske absurd. Man skulle nesten tro Lindboe bevisst har valgt å lukke øynene. Da er det ikke så rart det er mørkt, men et klart bilde av virkeligheten får man i alle fall ikke.

Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten og forfatter av Velferdsprofitørene


Oles klode og ny klimafase

«Vi er over i en ny fase», mener Ole Mathismoen i Aftenposten den 9. oktober, i en kommentarartikkel til FN klimapanels nye rapport om hva som må gjøres for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

Strengt tatt foreslår ikke Klimapanelet annet nå enn de har gjort i mange tidligere rapporter siden 2007, men troen på teknologien har kanskje blitt mer edruelig? Når våre utslipp har steget i 30 år, mens våre naboer har redusert sine utslipp betydelig er det bra med en ny fase her også.

At det må plantes mye skog har vært åpenbart, og mange land satser allerede stort på skogplanting som klimatiltak. Mathismoen synes imidlertid det er en veldig stor oppgave, og i likhet med mange norske miljøaktivister er han fortsatt mer opptatt av skogplantingens konsekvenser for noen truede arter enn oppvarmingens konsekvenser for alle arter.

Store oppgaver blir bare større når man skyver dem foran seg. Plantingen kan startes i morgen. Norge har mange godt egnede arealer. Ca. 10 mill. dekar delvis gjengrodde høyproduktive tidligere jordbruksarealer, hvorav storparten ligger langs kysten. Her er det få om noen truede arter som ikke gjengroingen allerede har ødelagt. Disse arealene har et CO₂-bindings-potensial på ca. 20 mill. tonn CO₂ pr. år tilplantet med kulturskog. Det er ca. 40 prosent av Norges årlige utslipp. Enda mer ved bruk av tilpassede fremmede treslag.

Fylkeskommunene i Kystskogbruket foreslo allerede i den første Melding om kystskogbruket (2008) å tilplante halvparten av dette arealet som såkalte klimaskoger. Nå bør dette komme i gang og gjennomføringsansvaret må legges til Landbruksdepartementet.

Mathias Sellæg, tidl. fylkesskogsjef og rådmann


Dette er ekstreme ytringer, Lurås

5. oktober svarer Resett-redaktør Helge Lurås på mitt innlegg om hvorfor Klassekampen ikke burde invitert ham på arrangementet sitt på Arendalsuka. Han etterlyser blant annet en forklaring på hvorfor jeg mener nettsiden hans, Resett.no, bygger opp under rasisme og ber meg komme med eksempler.

Jeg synes det er pussig at Lurås tilsynelatende allerede har glemt at en ung debattant, på min egen alder, faktisk, måtte trekke seg fra 8. mars-markeringen i år. Det gjorde Sumaya Jirde Ali på grunn av innlegg og kommentarer mot henne som Lurås lot stå på siden sin. Det var kommentarer og fraser som gikk direkte på rase, der hun ble kalt «hettemåke» og «trygdepudding».

I et innlegg publisert hos Resett i februar skrev den anonyme debattanten Mumler Gåsegg at Ali er «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge». Om ikke dette er rasisme, hva er det da?

I tillegg har Lurås selv skrevet at islam er en totalitær ideologi, på linje med nazisme. 2. september skriver han på Resett: «Hvis islam er en totalitær ideologi, noe som burde være åpenbart for enhver som kan noe som helst om islam og vet hva totalitært betyr, så er de som bekjenner seg til islam også et «problem», slik også nazister er et problem. For det er fra deres tro på nasjonalsosialisme (nazisme) at nazister er farlige og med rette uønskede elementer i et samfunn som vårt.»

Jeg synes det er direkte skummelt og drøyt å ideologisere en religion, både fordi religion er noe som er dypt personlig og åndelig, men også fordi man tillegger alle som er muslimer, onde intensjoner på linje med nazister. Hvordan i all verden er ikke dette ekstreme ytringer? Dette er ikke legitim religionskritikk, det er mistenkeliggjøring av helt vanlige mennesker, basert på trostilhørighet og etnisitet.

Rameen Sheikh, nestleder og internasjonalt ansvarlig i Rød Ungdom


Høyhussjuken har rammet Fornebu

Oslos viktigste kulturattraksjon, Vikingskipene, forvitrer. Y-blokken skal rives. Og statsministeren hyller Kjell Inge Røkke for hans initiativ til et blått tårn på Fornebu. Hva slags regjering er det vi har? Hvor er kulturstatsråden?

Høyhussjuken sprer seg. Arthur Buchardt har fått bygget «verdens høyeste trehus» i Brumunddal, av alle steder. Petter Stordalen forsøker seg i nord og sør og stiller krav om høyde. Hvilket kompleks er det disse «gutta» lider av, som må få høye hus opp og stå?

Høyhus er høyrisiko. Jo høyere, jo verre. Stikkord er eksponering og evakuering. Eksponeringen gjør høyhus sårbare ved brann, terror og krig. Trygg og effektiv evakuering ved brann er problematisk. Jo høyere hus, desto mer komplisert blir det. Spesielt problematisk er det for personer i rullestol. Grenfell-brannen i London vil jeg ikke nevne.

Om hver tredje person som skal arbeide i Norges høyeste hus på Fornebu, kommer i egen bil, går det med fire fotballbaner til parkering. Klimaendringene gjør det våtere, varmere og villere. Kraftig turbulens på bakken rundt tårnet er svært dårlig PR for en arbeidsplass for 3000 personer som skal arbeide med miljøfokus på havet. Da hjelper det lite om det er farget blått. Dette må være svært pinlig for REV Ocean-sjef Nina Jensen i tidligere leder av Verdens naturfond (WWF).

Sigmund Asmervik, sivilarkitekt og professor emeritus


Misvisende skoletall

Lasse Skogvold Isaksen, førsteamanuensis i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fortsetter å forsvare utdanningsdirektør Astrid Søgnens Oslo-skole i Aftenposten 9. oktober. Ifølge Isaksen er det «populistiske retninger» som svartmaler Oslo-skolen, og han avviser ulike leserinnlegg, konferanser og bøker skrevet av blant annet misfornøyde lærere. Ifølge han selv forholder han seg til fakta.

Som en del av sitt faktagrunnlag viser han til at antall elever i private skoler i Oslo er lav, mens «i Bergen sentrum går omkring 50 prosent av elevene på private videregående skoler. I Oslo gjør 8,5 prosent det samme.»

Samtlige kommersielle videregående skoler i Bergen ligger i sentrum av byen, mens de fleste offentlige videregående skolene ligger i bydelene. Å fremheve at 50 prosent av elevene i Bergen sentrum går på privatskoler, mens «i Oslo gjør 8,5 prosent det samme», er derfor en direkte misvisende fremstilling, for å si det diplomatisk.

Odd E. Rambøl, tidligere kommunalråd for skole i Bergen


Aftenposten gjør offer til overgriper

Franske myndigheter anklager Iran for å ha planlagt et terrorangrep i Paris i juni. Terrormålet var et arrangement holdt av den iranske eksilgruppen Folkets mujahedin, men angrepet ble avverget. Anklagen har alvorlige konsekvenser for forholdet mellom Iran og Frankrike og kan ha satt atomavtalen mellom Europa og Iran i fare.

Dersom bombeaksjonen hadde funnet sted, kunne tusenvis av mennesker, deriblant flere titalls norsk statsborgere, inkludert to stortingsrepresentanter, blitt drept. Men dette er ikke Aftenpostens fokus. I Aftenpostens presentasjon av saken 2. oktober har det skjedd et rollebytte. Her fremstilles opposisjonen som overgripere.

Jeg er politisk flyktning fra Iran og har tilbrakt flere år av mitt liv i det iranske presteregimets fangehull. Mine kampfeller og jeg ble grovt torturert for vår støtte til Folkets mujahedin i kampen for et sekulært demokrati i Iran. Vi er særdeles skuffet over at Aftenposten i sin artikkel makter å gjennomføre et rollebytte mellom offer og overgriper, og dette oppleves dypt sårende og smertefullt.

Aftenposten anfører en lang rekke grove påstander om angivelige kurder- og sjie-drap begått av den iranske opposisjonen. Folkets mujahedin har tilbakevist samtlige beskyldninger både i det amerikanske rettssystemet og ved EU-domstolen. I 2012 ble Folkets mujahedin renvasket for alle anklager. Samtlige rettsinstanser dømte i Folkets mujahedin favør og frikjente bevegelsen for alle slike beskyldninger. Det er uredelig av Aftenposten å anføre grove påstander som beviselig er prøvd i retten og tilbakevist.

Kamal Khoshnood, Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Privatisering
  3. Klima
  4. Fornebu
  5. Arkitektur
  6. Skole og utdanning
  7. Iran

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 14. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 13. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli