Planleggingsdager. Lucia-feiring. Syke barn. Bør vi virkelig presse småbarnsforeldrene enda mer? | Tove Selnes
Arbeidsgivere har ingen grunn til å gjøre småbarnsforeldrenes tidsklemme enda mer hårreisende.
Planleggingsdager, Lucia-feiring, syke barn og gode leveranser i en krevende jobb er mulig. Det har jeg, med lang erfaring med HR og personalledelse, flere bevis på.
I et moderne arbeidsliv er det nemlig ikke antall timer i kontorstolen du måles på – men hva du oppnår. Og mange småbarnsforeldre sjonglerer på imponerende vis behovene på hjemmebane med krevende leveranser på jobb.
Astrid Dyson henter imidlertid frem frustrasjon over barnehagehenting, planleggingsdager og syke barn i et innlegg i Aftenposten 23. oktober. Hun mener at det må være rom for å snakke om barnehagerutiner når potensielle kandidater intervjues til en stilling. Hun peker også på at planleggingsdager, innkjøring i barnehagen og forventninger om å hente barna tidlig til slutt gir mange fridager – som er «forbeholdt» dem med barn.
Planlegge håret?
Det er sikkert humoristisk ment når Dyson, som selv ikke har barn, sier hun har hatt «planleggingsdag i håret». Men jeg tenker hun heller får booke frisørtimen i arbeidstiden fordi hun har behov for det, enn som en slags protest mot en gruppe travle ansatte. Det er ingen grunn til at arbeidsgivere skal gjøre småbarnsforeldrenes tidsklemme enda mer hårreisende.
Jeg støtter altså ikke Dyson når hun antyder at fraværsdager forbeholdt småbarnsforeldre bør fordeles på andre grupper av arbeidstagere. Jeg er heller ikke enig i at det bør være lov å spørre om ansvarsfordelingen hjemme på jobbintervjuer. Heller ikke blir jeg forfjamset over at kolleger avslutter møtet fordi de må hjem til barna sine, slik Dyson til stadighet blir.
Vær fleksible
En god arbeidsgiver finner smidige løsninger slik at oppgavene løses smartest mulig – uavhengig av om den ansatte har barn eller ikke. Faste møter innenfor kontortid, digitale hjelpemidler, mulighet for å jobbe hjemmefra og møter på telefon og Skype er eksempler på dette.
I Storebrand er vi først og fremst opptatt av å rekruttere og beholde de flinkeste folkene med ulik bakgrunn – og gjerne folk i småbarnsfasen. Det å være en fleksibel arbeidsgiver er et konkurransefortrinn i kampen om de beste hodene, og det skaper engasjerte medarbeidere.
Det krever også at arbeidstagerne selv er fleksible – og at de leverer på jobb selv om det er sommerfest i barnehagen.
Det krever god planlegging, effektiv bruk av tiden, god dialog med arbeidsgiver og kolleger – og vilje til å ta igjen tapte arbeidsoppgaver på kveldstid. Dyktige ansatte får til det.
Så er det selvsagt slik at selv om det i mange roller er mulig med mye fleksibilitet, krever mange jobber fortsatt tilstedeværelse innen faste tidsrammer, også hos oss i Storebrand.
Barnehagene må samarbeide
Dyson og jeg er altså helt enige om at flere arbeidsgivere bør åpne opp for en mer smidig arbeidshverdag, men også at fleksible arbeidsgivere og arbeidstagere krever fleksible barnehager. Grunnen til at vi sender barna i barnehagen, er at noen skal passe godt på dem mens vi jobber. Da er det viktig at den tjenesten ikke uthules for mye ved at arrangementer legges midt i arbeidstiden, at det lages forventninger om å hente tidlig eller at åpningstidene er for korte.
Selv kjenner jeg foreldre som hadde barnet i en barnehage med åpningstid fra kvart på åtte til halv fem – og fikk beskjed om å hente innen kvart over fire for at personalet skulle rekke å stenge barnehagen. Det gjør arbeidsdagen vanskelig.
Arbeidsgivere må på sin side bidra til at de ansatte kan kombinere jobb og rollen som småbarnsforeldre. Svikter vi her, risikerer vi at færre kan ta seg lønnet arbeid. Flere må igjen bli hjemmeværende. Ikke bare ville det redusert norsk verdiskaping. Da kan det også bli ganske så ensomt for flere enn Dyson på jobben fremover.
