Debatt

Illusorisk pressefrihet?

  • Trond Idås
  • Kristine Foss

Vi trenger en gjennomgang av hvordan ny lovgivning og teknologi påvirker presse- og ytringsfriheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tenk deg at du jobber i et kommunalt selskap og sitter på opplysninger som kan avsløre grovt misbruk av offentlige midler. For å gå videre med dette, må du gi ut sensitiv informasjon. Du ønsker at saken skal komme ut, men vil eller kan ikke stå frem selv.

Noen av de viktigste sakene som er blitt avdekket i Norge, har startet sånn. En enkeltperson har sittet med opplysninger som har vært avgjørende for at pressen begynte å grave i saken. Slik startet blant annet en av Norgeshistoriens største korrupsjonssaker, Vannverksaken.

Trond Idås.

Kristine Foss. Foto: Privat

Kildene i denne type saker vil aldri gå til pressen hvis ikke de stoler på at deres identitet blir holdt hemmelig. At pressen overholder det som i loven kalles kildevern. En sikkerhetsgaranti for samfunnet for at viktige saker kommer frem.

Effektivt kildevern forutsetter tillit. Vi frykter at utviklingen de siste 15 årene, både rettslig og teknologisk, truer kildevernet. Det er særlig to forhold som utmerker seg:

1. Utvidet adgang til overvåking

PST har fått flere muligheter til å drive kommunikasjonskontroll, både juridisk og teknologisk. Fra 2005 har PST hatt mulighet til – ved rettslig kjennelse – å iverksette tvangstiltak som overvåking og avlesning av elektroniske data, ikke bare i etterforskningen av noe som har skjedd, men også av noe som kan komme til å skje.

2. Økt bruk av kommunikasjonskontroll

Kontrollorganet EOS-utvalget, har de siste tre årene påpekt at tvangsmiddelbruken i forebyggende saker har vært økende. I år fikk PST kritikk fra utvalget for omfattende lagring av informasjon fra kommunikasjon mellom advokater og klienter. I 2013 fikk Etterretningsbataljonen kritikk for registrering av ni journalister. Saken ble henlagt av statsadvokaten som ulovlig, men ikke straffbart.

Hovedproblemet med slike tvangstiltak i forebyggende øyemed, er at man ikke får vite om det. Heller ikke EOS-utvalget har fullstendig oversikt over omfanget og hvem som utsettes for det. Dermed kan vi ikke vite om journalister eller redaksjoner er utsatt for overvåking.

Dette svekker kildevernet og har en klar nedkjølende effekt. Kilder tør ikke gå til pressen fordi de ikke stoler på at deres identitet vernes. Kildetørke rammer ikke bare pressen, men hele samfunnet. Vi mister garantien for at viktige saker kommer frem.

I dag feires den internasjonale pressefrihetsdagen. På markeringen tirsdag denne uken etterlyste advokat Jon Wessel-Aas en gjennomgang av hvordan ny lovgivning og ny teknologi påvirker presse— og ytringsfriheten. Det er på høy tid.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ny medielov er en gave til journalistikken

  2. NORGE

    To journalister vil vite om de kan ha blitt ulovlig kartlagt av Forsvaret

  3. KOMMENTAR

    Her er to begreper du må forstå før VG legger frem sin granskning

  4. DEBATT

    - Vi ønsker det samme kildevernet, Stanghelle | Per-Willy Amundsen

  5. KRONIKK

    EOS-utvalgets kontroll med PST svekkes | Eldbjørg Løwer

  6. KOMMENTAR

    «Stol på meg, jeg er journalist»