Debatt

Det blir ikke beredskap av å spare lønninger | Lill Heidi Tinholt

  • Lill Heidi Tinholt, leder for Politiets Fellesforbund Politilederne

«Er politikerne klar over hvordan det står til ute i distriktene? Er de klar over hvor den politioperative jobben faktisk blir utført når det virkelig gjelder?» spør Lill Heidi Tinholt og etterlyser flere politifolk å sette ut på operativ tjeneste. Privat / Håkon Mosvold Larsen /

Politilederne sliter fremdeles med små budsjetter, lite handlingsrom og få å sette ut på operativ tjeneste.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det menes mye om beredskapen til politiet. Overordnet skrives det at politiet er vesentlig bedre rustet til å møte terror enn for fem år siden.

Statsministeren har ikke politihelikopter øverst på prioriteringslista. Justis- og beredskapsministeren snakker om forsvarets helikoptertjeneste på Rygge som løftekapasitet for beredskapstroppen. Politidirektoratet (POD) prioriterer IKT foran politihelikopter.

Fortsatt mangler et nasjonalt beredskapssenter. Hvem skal løse oppdraget i akuttfasen? Det er de til enhver tid operative ressursene ute i distriktene som er på jobb.

  • 22. juli-kommisjonen ville forby halvautomatiske våpen. Slik har det gått.

Distriktene har ikke penger til beredskap

Justis- og beredskapsministeren snakker om 1000 flere politifolk tilgjengelig nasjonalt. De er utdannet, men distriktene har ikke råd til å ansette dem. Politidistriktene har fått kutt i sine budsjetter for innsparinger til hele etaten. Det blir penger – og ikke beredskap av å spare lønninger.

Alt av politioperativt personell har gjennomgått nye rutiner for pågående livstruende vold. Dette er et stort og viktig kompetanseløft for beredskapen.

Grunnutdanningen til vårt politikorps er mye mer omfattende enn med sammenlignbare land. Det samme gjelder årlige godkjenningsprogrammer. I den daglige tjenesten med minimale operative ressurser å spille på er det imidlertid ikke tid til trening utover det organiserte. Når krisen rammer, er det det gjenkjennbare som påvirker handlingsmønsteret og oppdragsløsningen.

Vi må trene for å bli gode

Det er ikke mulig for politiet å øve inn alle scenarioer, til det er tjenesten altfor kompleks. Ved å holde trening og øvelsesaktiviteten på et minimum, vil de ulike handlingsmønstre ikke stå like klart for alle.

Tidligere sjef for beredskapstroppen Anders Snortheimsmoen uttrykte på redningskonferansen i 2014 at om vi skal øke beredskapen i norsk politi, så må vi heve bunnlinjen. Skal vi bli gode, må vi trene. Og det er nettopp det som blir gjort når det i den daglige tjenesten er rom for å kunne øve et lite scenario for laget som er på jobb.

Førstelinjen er ikke styrket

Gjørv-kommisjonen (også kalt 22. juli-kommisjonen) kom medkritikk mot stabsarbeidet. God kompetanse på det strategiske nivået handler også om god beredskap, var en del av konklusjonen. I 2014 kom et skriv fra POD hvor all påbegynt stabsopplæring for distriktene ble satt på vent. Bare de sju største skulle fortsette med dette. Er dette god beredskap?

Er politikerne klar over hvordan det står til ute i distriktene? I dag, ikke om fire år når reformen er fullført? Når rammer terroren igjen? Er de klar over hvor den politioperative jobben faktisk blir utført når det virkelig gjelder?

Er det fra PODs 500 ansatte i nye lokaler på Majorstua? Er det fra et nasjonalt beredskapssenter som er på plass om fem år? Er det fra de store investeringene på IKT-siden? Ser vi på nivået hvor tjenesten faktisk skal leveres i akuttfasen, sliter politilederne med det samme: små budsjetter og lite handlingsrom. Færre å sette ut på operativ tjeneste.

Hvis beredskap også handler om antallet operative i førstelinjen, og deres rammebetingelser for god oppdragsløsning, er jeg usikker på om beredskapen er så mye bedre.

Lill Heidi Tinholt var operasjonsleder ved Nordre Buskerud politidistrikt 22. juli.

  1. Les også

    22.juli-rapporten filleristet Politi-Norge - nå kommer kritikken av konklusjonene

  2. Les også

    Etter 22. juli ønsket AUF-lederen å rive hele bygget. I dag er han glad for at det ikke ble gjort.

Les mer om

  1. Beredskap
  2. 22. juli
  3. Politiet
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Anundsen om 22.juli-oppfølgingen: – Det viktigste har vært å snu holdningen og tenkningen rundt beredskap

  2. NORGE

    Fem år etter 22.juli får politiets skarpskyttere lov å skyte fra politiets egne helikopter

  3. NORGE

    Han ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. Fremdeles mener han at antiterrorarbeidet i Norge har store svakheter.

  4. NORGE

    Stikktittel: Ikke et spadetak er tatt for politiets nye beredskapssenter fem år etter 22. juli-terroren: - Bør være nær målstreken i løpet av 2020

  5. DEBATT

    Beredskapssenteret skal trygge oss, ikke styrkene våre

  6. NORGE

    Etter 22. juli vedtok politikerne nytt beredskapssenter - i dag begynte byggingen