Debatt

Aftenposten driver farlig dobbeltkommunikasjon

  • Kaja Bettine Kirsebom Skriver For Natt&dag.

1a37bf54-63fb-3eec-0e15-abbf48ee768c_doc6nz6vpxu8g5d7aipoox-hMX9O5JFXR.jpg

Mens nyhetsredaksjonen dekker alvorlige saker om spiseforstyrrelser, er forbrukerredaksjonen i Aftenposten opptatt med å telle kalorier i brødskiver.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette innlegget ble først publisert i Natt&Dag.

På forsiden av Aftenpostens nettutgave har du de siste to ukene kunnet «gjette hvilke brødskiver som er kaloribomber» (obs! Spoiler alert: hold deg unna den italienske salaten ;-). Du har kunnet sjekke «hvor mye du kan spise for å få i deg 200 kalorier» og dessuten blitt fortalt en gang for alle at en gulrotkake «gir deg ni ganger så mange kalorier som gulroten». Disse sakene publiseres samtidig somAftenpostens debattside for unge, Si ;D, spiller en viktig rolle i debatten om kroppspress.

Har Aftenposten tatt en seriøs vurdering på hva slags totrynet signaleffekt de sender sine lesere, og særlig de unge, ved å pushe klikk-slankesaker ved siden av nyhetsstoff og kommentarer om ungdommer som rammes av spiseforstyrrelser? Har avisen gjort noen vurdering rundt at det ikke ser særlig bra ut når disse sakene ofte havner rett ved siden av hverandre på avisens nettsider?

(Saken fortsetter under bildet).

ba43b62b-5fdb-4f53-ee2d-daa2241beb49_doc6nz6h54zyo4mnuszoox-EDjolVTfLA.jpg Foto: Skjermdump aftenposten.no, 8. januar 2016.

Omtrent daglig kan man på Si ;D lese innlegg skrevet av unge helt ned i tidlig ungdomskolealder som sliter med kroppspress, spiseforstyrrelser, og som opplever mobbing på grunn av utseendet. En 14 år gammel jente skriver for eksempel følgende:

«Helt siden januar 2015 har nummeret på vekten vært det eneste som virkelig har betydd noe for meg. Og fortsatt er jeg ikke ute av uendelig slankekarusellene»

Hvordan forventer Aftenposten at disse unge leserne skal klare å skille fra forbrukerstoff og nyhetsstoff fra hverandre? Tenker de at hver sak har en underforstått mottaker? At slankeartiklene fra forbrukerseksjonen godt nok kommuniserer at «denne saken er for tante som faktisk trenger å kvitte seg med de ekstra kiloene, og ikke for tenåringer med dårlig selvbilde»?

Ved siden av Si ;D er Aftenpostens egen journalist Ingeborg Senneset en viktig stemme når det handler om kroppspress. Hun har engasjert seg i debatten om spiseforstyrrelser og vært åpen om at hun selv har værtrammet av spiseforstyrrelser.

NATT&DAGhar tidligere skrevet omhvordan det i følge flere eksperter skal mer til enn en slankekur og ønsket om en sommerkropp for å utvikle spiseforstyrrelser. Aftenpostenmå likevel ta ansvar og gjøre en helhetlig vurdering på hva slags budskap som skal kommuniseres til leserne. Det følger et stort ansvar med å ha en egen debattseksjon for unge. For en 14-åring – og forsåvidt også for alle andre – er Aftenposten per nå en avis som både skal hjelpe deg med å gå ned i vekt, og samtidig heie på deg når du står imot kroppspresset. Det er ikke bare dobbelkommuniserende, men også dobbeltmoralsk.

Dette innlegget ble først publisert i Natt&Dag.

Les også svaret fra nyhetsredaktør Håkon Borud:

Les også

Skal man følge Kirseboms logikk kan Aftenposten ikke skrive om moter fordi enkelte ungdommer skriver om motepress


Les Joacim Lunds kommentar:

Les også

«Å motivere til å begrense sukker er ikke ekstremt»

Ingeborg Senneset:

Les også

Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn

Si ;D-innlegg:

  1. Les også

    Målet med «100 dager uten sukker» er å skape bevissthet rundt sukkerinntaket. Det er ingen diett.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    «Jeg fryktet at jeg var pasienten det ikke var noe håp for»

  2. KOMMENTAR

    Tror avisene at leserne er tungnemme?

  3. DEBATT

    «Hvor mye er det normalt å veie når man er ni år?»

  4. SID

    Jenter tjener ingenting på kroppspress. Vi er taperne. | Aila Emilie Kamaly

  5. DEBATT

    «Vi lever i et spiseforstyrret samfunn. Og visse medier er søren meg ikke til hjelp»

  6. DEBATT

    De eldre må delta i sosiale medier | Ingeborg Moræus Hanssen