Debatt

Når mamma slår

  • Solveig Bergman
  • Anja Emilie Kruse

Menn begår den alvorligste volden i nære relasjoner. Men det er også slik at mødre står bak en betydelig andel av volden mot barn og unge, skriver artikkelforfatterne. Foto: ia_64 - Fotolia

Sinne, vanskelige livssituasjoner, stress, dobbeltarbeid og opplevelser av å være utilstrekkelig er noe av det som gjør at mødre bruker vold mot barna sine.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor bruker noen foreldre vold mot barna sine, og hvordan forklarer de selv denne volden?

Denne uken lanserer NKVTS en forskningsrapport som setter fokus på foreldres, særlig mødres, vold mot barn.

Norske omfangsstudier viser at mellom 20 og 30 prosent av befolkningen har opplevd vold fra foreldre i oppveksten.

Slag, lugging, klyping og dytting

Flesteparten av disse har opplevd såkalt ’mindre alvorlig’ vold, som i denne sammenhengen betyr vold uten stort fysisk skadepotensial, for eksempel slag med flat hånd, lugging, klyping og dytting.

Anja Emilie Kruse.

Solveig Bergman.

Men selv om slik vold betegnes som mindre alvorlig, oppleves den som skremmende, truende og krenkende av barna, og forskning tyder på at den også kan ha skadelige konsekvenser på sikt. Menn begår den alvorligste volden i nære relasjoner. Men det er også slik at mødre står bak en betydelig andel av volden mot barn og unge.

Den «vanligste» volden

Ofte er det overlapp mellom psykisk og fysisk vold mot barn, og noen studier viser sammenheng mellom å utsettes for mindre alvorlig vold og risiko for mer alvorlig vold. Derfor er fokus også på den mindre alvorlige volden viktig.

Å bruke vold mot barn er tabubelagt i nordiske samfunn, og mange opplever mødres vold som enda mer forbundet med skam og normbrudd enn fedres vold.

Det var utgangspunktet for vår intervjustudie med en gruppe mødre som har brukt vold og/eller illegitim, fysisk makt mot barna sine.

Vi ønsket mødrenes syn på hvorfor voldssituasjonene oppstod.

Frustrasjon og utilstrekkelighet

Mødrene setter volden i sammenheng med sinne, aggresjon og frustrasjon rettet mot barna, men også med vanskelige livssituasjoner, preget av stress, dobbeltarbeid og opplevelser av å være utilstrekkelig og maktesløs.

Volden kan forstås i sammenheng med tidligere livserfaringer – flere av kvinnene har selv opplevd vold, enten i oppveksten, i voksen alder eller begge deler.

Det er likevel viktig å påpeke at utsatthet for vold ikke fritar for ansvar for voldsutøvelse.

Holdninger til barneoppdragelse

Noe av volden kvinnene fortalte om kan forstås med utgangspunkt i tradisjonelle holdninger til barneoppdragelse – holdninger om at barn skal adlyde og respektere sine foreldre, og at barn må straffes når de ikke gjør som foreldrene sier.

En del av volden har instrumentelle hensikter, der volden brukes som middel for å oppnå et mål i oppdragelsen av barna – såkalt ‘oppdragervold’.

Mødrene opplever skyldfølelse og skam for det de har gjort. Men handlingene deres kan også forstås som utslag av den makten foreldre har over barn, som opprettholdes gjennom volden fordi barn er avhengige av sine foreldres omsorg og beskyttelse.

Forskning for forebygging

Det er stadig mye vi ikke vet om vold mot barn i Norge.

Større studier om foreldres holdninger til og selvrapporterte bruk av vold har flere ganger blitt gjennomført i våre nordiske naboland, men ikke i Norge – her har vi en utfordring.

Forskningsbasert kunnskap om dem som bruker vold mot barna sine kan øke vår forståelse av fenomenet, og bidra til bedre forebygging.

Les også:

Helsesøster Solveig Ude:

Les også

«Derfor spør jeg foreldrene om de slår»

Carl Alfred Dahl kommenterer:

Les også

«Slår du barnet ditt, da?»

Reportasje fra Fredrikstad:

  1. Les også

    Sinte mødre lærer å slutte å slå på sinnemestringskurs

Les mer om

  1. Vold mot barn
  2. Debatt
  3. Barn og unge

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av