La verdens bønder redde klimaet! | Johan C. Løken

Verden leter etter en løsning på klimakrisen. Det finnes ingen annen næring enn landbruket som kan ta det oppdraget.

I Aftenposten 11. juni fikk professor Stein Ringen et stort oppslag med følgende intro: «Det er lett å se verdens elendighet i det daglige nyhetsbildet. Men det gir mening å være engasjert fordi vi har erfaring for at menneskelig skaperevne og tiltak ofte bidrar til å gjøre tingene bedre.»

Overskriften var optimistisk og lettfattelig: «Verden i dag – mye bedre enn den ser ut».

Han dokumenterer at verden er mye bedre enn den ser ut slik: «Ved årtusenskiftet var levestandarden for verdens seks milliarder mennesker bedre enn den hadde vært 40 år tidligere for verdens da tre milliarder».

Verden leter etter en løsning på klimakrisen. Min påstand: Plantene på land og i havet kan redde oss! Det finnes ingen annen næring enn landbruket som kan ta det oppdraget.

Land med et velorganisert landbruk kan vise til en formidabel vekst. De mest effektive regionene har overproduksjon og realprisene på landbrukets produkter er sterkt fallende.

Regjeringens Perspektivmelding har en figur som viser endringene i næringssammensetningen.

De næringene som har oppdraget med å utnytte de biologiske ressursene, omtaler Finansdepartementet som primærnæringer. I disse finnes det nesten ikke sysselsatte lenger. Det betyr at det er et stort potensial for vekst og økt produktivitet.

Primærnæringenes grunnlag

Plantenes viktigste råstoff er karbondioksid. Denne produksjonsfaktoren er gratis og finnes i stadig økende mengder. Ved vesentlig økt bruk av planter kan de fossile kildene erstattes av en evigvarende, fornybar kilde. Solen er den åpenbart uuttømmelige energikilden i fotosyntesen. Også solen er gratis.

Planteriket i vid forstand har dessuten stor kapasitet som et biologisk karbonlager. I forkant av Paris-møtet tok landbrukslandet Frankrike et viktig initiativ.

I dette såkalte fire-promilleinitiativet ble det vist hvordan jordsmonnet kan brukes som et lager av karbon.

I utgangspunktet vender alt plantemateriale tilbake til atmosfæren i form av ulike forbindelser med karbonatomer, mest typisk karbondioksid. Dette gjelder fra menneskenes og husdyras fordøyelse. Det gjelder når vi brenner ved og ikke minst for alt det plantemateriale som ikke benyttes, og som gjennom forråtning vender tilbake til atmosfæren.

Men de biologiske prosessene slipper ikke ut flere karbonatomer enn de tar opp.

Økende interesse for biokull

Verden rundt er det en sterkt økende interesse for biokull. Poenget er at plantemateriale som ellers råtner, tas vare på og blir til biokull.

Det karbonet som ellers hadde gått til atmosfæren blir holdt igjen i form av et biologisk karbonlager.

Jordsmonn som tilføres biokull blir mer produktivt. Produksjonen av fôr, mat, fiber, tømmer og biomasse til energiformål øker.

• En annerledes bonde: Mener vanlig jordbruk ødelegger jorden

FNs miljøorganisasjon, UNEP, hvor Erik Solheim nå er leder, la like før nyttår frem sin siste GAP-rapport. Utgangspunktet for deres drøftelser er behovet for det som kalles negative utslippstiltak. De understreker at bedre skogforvaltning og planting av skog på arealer uten skog er meget lovende.

Klimaendringene dempes

Biokullstrategien er genial ved at karbonlageret øker arealenes produktivitet. Det betyr at vi får mer mat og tømmer uten økt press på arealbruken.

Det grønne, globale kretsløpet har et omfang som tilsvarer det tidobbelte av de fossile utslippene. Det plantemateriale som brukes eller råtner frigjør en mengde klimagasser som er ti ganger så stort som utslippene fra bruk av kull, olje og gass. Plantenes gjenfangst er noe større enn dette og bidrar til at klimaendringene dempes.

Den nye bioøkonomien

Det ligger en formidabel effekt i å øke lageret i biosfæren. Trærne har en enestående egenskap ved at de samtidig er både et lager og et produksjonsmiddel. Andre planter råtner dersom de ikke brukes.

Land med høy kompetanse utnytter sine fornybare ressurser vesentlig mer effektivt enn andre. Bidraget til produktivitetsvekst i landbruket kommer fra en rekke vitenskaper. Tilsvarende brukes den bioteknologiske vitenskapen til å omdanne biomasse som før var avfall til mat, drivstoff og avanserte kjemikalier.

• En biffmiddag for fire gir like mye CO2-utslipp som syv liter bensin: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) oppfordrer oss til å spise mindre rødt kjøtt

USA har gjennom mange år satset sterkt og bredt på å virkeliggjøre denne nye bioøkonomien. Frem til 2030 skal mengden produsert plantemateriale tre – til femdobles.

IT-revolusjonen løfter også bioøkonomien. Presisjonslandbruk øker produksjonen og reduserer behovet for gjødsel og plantevern.

En ny landbruksrevolusjon

Vi kan slå fast at en ny landbruksrevolusjon er innenfor rekkevidde. Vi må mobilisere alle verdens bønder gjennom grep som kombinerer ny og gammel teknologi og gir nok mat, fornybar energi, en redning av klimaet og bevaring av biologisk mangfold.

Stein Ringen tar et fundamentalt oppgjør med malthusianismen som lærte at befolkningsvekst måtte føre til sult. En form for nymalthusianisme dukker imidlertid opp igjen i Aftenposten tre dager senere.

I et stort oppslag under overskriften «Kan Gunhild Stordalen fikse verden med mat?» skriver Joacim Lund at mat er også en av de største bidragsyterne til klimakrisen og han gjør det røde kjøttet til den store syndebukken.

Rødt kjøtt er den eneste muligheten til å utnytte de store landområdene som bare kan produsere gress. Drøvtyggerne slipper ikke ut flere karbonatomer enn de plantene de spiser har fanget gjennom fotosyntesen.