Debatt

Biodrivstoff forsterker klimaproblemet | Bjart Holtsmark

  • Bjart Holtsmark, forsker Statistisk sentralbyrå

De røde områdene viser avskoging i Sør-Amerika etter år 2000. Foto: Foto: Science Photo Library/Stein Bjørge

Biodrivstoff trenger landbruksarealer og fører til økt avskoging.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jordbruk fortrenger stadig mer av de tropiske regnskogene. Samtidig bruker vi store mengder mat til å lage biodrivstoff. Det forsterker avskogingen, enten biodrivstoffet er underlagt bærekraftskriterier eller ikke.

Rask vekst

Siden årtusenskiftet har verdens forbruk av biodrivstoff vokst raskt. Veksten i dette markedet skyldes i første rekke innblandingspåbud i USA, EU og Brasil, men nå vokser også produksjon og bruk i land som Kina, Thailand og Indonesia.

Biodrivstoff lages i dag i all hovedsak av tradisjonelle jordbruksprodukter som mais, sukkerrør, hvete, soya, raps, palmeolje og andre vegetabilske oljer. Bruken av palmeolje til biodiesel har vokst raskt i de senere år, særlig i Europa. Rundt 14 prosent av både global produksjon av vegetabilske oljer og mais brukes nå til biodrivstoff. I USA brukes rundt 40 prosent av maisproduksjonen til biodrivstoff.

I energisammenheng betyr likevel biodrivstoff lite, og dekker i dag ikke mer enn rundt 1,4 prosent av verdens energiforsyning.

Biodrivstoff gir økt C02-utslipp

I Norge har vi et innblandingspåbud for biodrivstoff i veitrafikken på 5,5 prosent. Biodrivstoffet erstatter fossile drivstoff som bensin og diesel, som gir betydelige innenlandske utslipp av CO2. Det er imidlertid i årenes løp kommet mye forskning som finner at denne typen politikk, med omfattende bruk av matbasert biodrivstoff, til syvende og sist gir større utslipp av CO2 enn fossilt drivstoff og derfor forsterker klimaproblemet. Politikken er dessuten er en trussel mot biologisk mangfold.

Problemet er at produksjon av biodrivstoff er svært arealkrevende. Et talleksempel kan illustrere dette. For å tilfredsstille kravet om å bruke minst 5,5 prosent biodrivstoff i veitrafikken, vil norske biler i år bruke rundt 230 millioner liter biodrivstoff.

Det viktigste råstoffet har hittil vært importert rapsolje. Legger man til grunn at man i gjennomsnitt i dag får 900 liter raps pr. hektar, betyr det at det norske forbruket av biodrivstoff med en innblanding på 5,5 prosent, grovt anslått krever et jordbruksareal på rundt 250 tusen hektar. Det tilsvarer 85 prosent at det samlede norske kornarealet.

Poenget er at dagens biodrivstoff krever jordbruksareal

Samtidig vet vi at ekspansjon av klodens jordbruksareal er hovedårsaken til at det tropiske regnskogsbeltet blir stadig mindre. Dette er først og fremst en konsekvens av en voksende verdensbefolkning som etterspør mer mat. Resultatet er at matvareprodusenter hvert år brenner ned store arealer med regnskog for å etablere nytt jordbruksareal. Dette er en bearbeidelse av naturområder som gir store CO2-utslipp og ødelegger noen av klodens mest artsrike skoger.

Og når vi i denne situasjonen bruker en raskt økende og betydelig andel av matproduksjonen til biodrivstoff, blir sluttresultatet at satsingen på biodrivstoff gir store CO2-utslipp.

Bærekraftskriterier holder ikke

Når biodrivstoff som klimatiltak kritiseres med slike argumenter, er som regel svaret at det er innført bærekraftskriterier for biodrivstoff som skal forhindre at biodrivstoff dyrkes på områder som for eksempel nylig var regnskog eller annen artsrik og karbonrik natur.

Dette vil imidlertid i liten grad avhjelpe det fundamentale problemet over. Det er ikke interessant akkurat hvor biodrivstoffet er dyrket. Poenget er at dagens biodrivstoff krever jordbruksareal. Og når eksisterende jordbruksareal som ellers ville blitt brukt til å produsere mat, brukes til å produsere biodrivstoff, må matprodusentene finne et annet areal å produsere maten på. Ettersom matvaremarkedet er globalt, vil noen av disse erstatningsarealene være tropisk regnskog. At det faktisk er dette som skjer, er demonstrert gjennom en rekke vitenskapelige studier (se for eksempel her og her).

Palmeolje på norske biler

I de siste dagene er det kommet frem at palmeoljeproduktet PFAD nå fylles på norske dieselbiler. Miljødirektoratet har klassifisert PFAD som restprodukt, og derfor har ikke PFAD blitt underlagt bærekraftskriteriene.

Det hjelper imidlertid lite om PFAD blir underlagt bærekraftskriteriene. Det norske biodieselmarkedet er godt integrert med det europeiske markedet. I dette markedet har bruken av palmeoljebasert biodiesel vokst raskt de senere årene. Når vi kjøper rapsbasert biodiesel fra EU, må følgelig EU importere mer palmeoljebasert biodiesel.

Økt etterspørsel etter palmeolje fra biodrivstoffmarkedet forårsaker avskoging

Samtidig er det et faktum at voksende palmeoljeproduksjon er hovedårsaken til den dramatiske og raske avskogingen vi nå ser i Sørøst-Asia. Som forklart over, er det en illusjon å tro at bærekraftskriteriene, som også gjelder for palmeoljebasert biodiesel i EU, forhindrer at biodrivstoff indirekte bidrar til denne avskogingen.

Produsentene av palmeolje i Sørøst-Asia kan sørge for å tilfredsstille bærekraftskriteriene til europeiske innkjøpere ved å la palmeolje til Europas biodrivstoffmarked komme fra gamle plantasjer, mens palmeoljen fra arealer der regnskogen nettopp er brent ned, selges til et matvaremarked uten slike bærekraftskriterier.

Resultatet er at økt etterspørsel etter palmeolje fra biodrivstoffmarkedet forårsaker avskoging, enten palmeoljen tilfredsstiller bærekraftskriteriene eller ikke. Dette har altså ingenting med uhederlige markedsaktører eller omgåelse av regler å gjøre, det er en iboende konsekvens av hvordan markeder fungerer. Siden markedene er globale, vil ikke innstramming av bærekraftskriteriene i Norge/Europa ha den tilsiktede virkning.

Biodrivstoff av alger

Biodrivstoff lages som nevnt i all hovedsak av matavlinger, og det skjer lite når det gjelder innfasingen av mindre problematiske former for biodrivstoff (OECD-FAO Agricultural Outlook, s 126). Dette betyr ikke at vi trenger gi opp biodrivstoff. Det skjer lovende forskning og utvikling av biodrivstoff basert på alger. Mye tyder på at potensialet for bærekraftig produksjon er stort og at støtte til slik forskning og utvikling er det man burde satse på, ikke et innblandingspåbud.


Bedre med biodrivstoff?

Les også

  1. Aftenposten mener: Dagens biodrivstoff er neppe svaret

  2. Vil halvere utslippene innen 2030

  3. Oslofolk betaler for Norges dyreste klimatiltak

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Klimapolitikk