Da dronning Elizabeth satte meg sjakkmatt

  • Bjørn Tore Godal
    Bjørn Tore Godal
    Tidligere utenriksminister og forsvarsminister (Ap)
Dronning Elizabeth utenfor Holyroodhouse-palasset i juni.

Dronning Elizabeths velkomstmiddag ble minnerik og storslått. Først og fremst takket være en meget nærværende og norgesinteressert vertinne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som temmelig fersk utenriksminister fulgte jeg kong Harald og dronning Sonja under statsbesøket til Storbritannia på forsommeren 1994. Besøket fant sted i Edinburgh, med en avstikker pr. fly til Orknøyene. Reisen foregikk med Kongeskipet. Jeg forventet stas, prakt og mye seremonielt – og ærlig talt tynt politisk utbytte og ikke altfor spennende samtaler.

Der tok jeg feil. Sjøreisen ble hyggelig og innholdsrik.

Hun var velinformert om norske krav

Under dronning Elizabeths velkomstmiddag på Holyroodhouse-palasset hadde hun som forventet kong Harald til bords. På hennes andre side satt, noe overraskende, jeg.

Ikke til pynt, viste det seg. Dronningen tok på tomannshånd raskt opp de norske EU-forhandlingene og den kommende folkeavstemningen, bare avbrutt av mat og skåltaler.

Hun var sylskarp, høflig og velinformert om norske krav knyttet til nordlig landbruk, spredt bosetting og fiskeripolitikk.

Hun forhørte seg om EØS-avtalen, den pågående norske EU-debatten og mye annet.

Jeg fornemmet nok en viss underliggende vennlig skepsis til om regjeringen ville få det som den ville i folkeavstemningen.

Mot slutten av samtalen ble denne følelsen bekreftet.

En minnerik middag

Hun spurte: «But, minister, what is your position on the economic and monetary union?»

Jeg svarte som sant var, og som hun sikkert visste, at dette ikke hadde vært noe konkret forhandlingstema mellom Norge og EU siden planene om ØMU (den økonomiske og monetære union) og en felles valuta ikke var vedtatt ennå. Men jeg la til at jeg personlig nok trodde at Norge kunne komme til å slutte seg til, om vi først ble EU-medlemmer. Med visse forbehold om kriteriene for tilslutning.

Dronningen lyttet med stor oppmerksomhet, løftet ikke et øyenbryn, før støtet kom, med et mildt, spørrende lite smil i øyekroken: «But, minister! Are you sure you could explain this to the Norwegian people?»

Jeg svarte, men følte meg satt temmelig sjakkmatt. Kongen var opptatt med samtaler på motsatt side og hørte ikke på. Hadde han gjort det, hadde han trolig ikke gjort mye for å hjelpe til.

Det ble en minnerik og storslått middag, først og fremst takket være en meget nærværende og norgesinteressert vertinne.