Frafall og prestisjestudier: Gutter er ikke bare gutter | Harriet Bjerrum Nielsen

Guttene får i gjennomsnitt litt lavere karakterer enn jenter i videregående. De gjør mindre lekser og er noe mindre målrettede enn jenter på dette alderstrinnet. Men langt de fleste gutter klarer seg bra i skolen.

Einar Lie (i sitt innlegg 28. februar) og jeg er enige om at kjønnsskillene i utdanningsvalg er en samfunnsmessig utfordring som forplanter seg både nedover i skolesystemet og fremover mot yrkeslivet.

Der hvor jeg mener at han – og også Camilla Stoltenberg – bl.a. bommer, er at de blander sammen ulike gutters situasjon:

• de som ikke har høye nok karakterer til å komme inn på prestisjefylte universitetsfag som jus, psykologi og medisin
• de som faller fra på videregående.

Men det er to helt ulike grupper av gutter, med helt ulike typer problemer som trenger helt ulike tiltak.

En bestemt gruppe av gutter

Frafall gjelder først og fremst elever på yrkesfaglig studieretning, og her er det slik at jenter faller fra på de jentedominerte linjer og gutter faller fra på de guttedominerte linjer.

Her er det altså ikke konkurransen fra det andre kjønnet eller kjønnskulturen i klasserommet som er problemet.

På de studieforberedende linjer er det lite frafall og liten kjønnsforskjell.

Det som best predikerer frafall i videregående er lave karakterer fra grunnskolen samt sosial bakgrunn, ofte i kombinasjon med å ha innvandrerbakgrunn (se undersøkelser fra NOVA).

Dette dreier seg altså om en bestemt gruppe av gutter (og også en del jenter) som sliter med motivasjon og karakterer og som selvsagt trenger all den pedagogiske støtten de kan få. Likevel kan det være fornuftig å se nærmere på karrièreveier også etter frafallet før man velger tiltak.

Små karakterforskjeller

Langt de fleste gutter klarer seg imidlertid bra i skolen. Gjennomsnittsforskjellen i karakterer i norsk, matte og engelsk ved eksamen etter grunnskolen etter kjønn, er 0,29 karakterpoeng (tall fra NOVA-undersøkensen - PDF s. 20 og Tidsskrift for ungdomsforskning) – og det er i høy grad den gruppen av gutter som senere faller fra på yrkeslinjene som påvirker guttenes samlede gjennomsnitt.

Flertallet av gutter tar studieforberedende linjer på videregående og søker seg videre til høyere utdanning – det har aldri vært så mange i høyere utdanning som i dag, inklusive gutter.

Guttene får i gjennomsnitt litt lavere karakterer enn jenter i videregående – og ifølge intervjuundersøkelser med ungdom, handler det om at de gjør mindre lekser og er noe mindre målrettede enn jenter på dette alderstrinnet.

Derfor får vi en kjønnsforskjell i inntaket på de mest prestisjefylte fag. Men ellers har guttene mye å velge mellom – blant annet fordi det er liten konkurranse fra jentene i de mange tekniske og naturvitenskapelige fagene.

Så bildet av gutter som i mengdevis utestenges fra universiteter og høyskoler er rett og slett feil.

Som jeg skriver i min kronikk, mener også jeg at det er et problem med enkjønnede profesjoner (uansett hvilket kjønn det gjelder) – noe som kunne motvirkes ved å lage litt mer komplekse inntakssystemer enn dagens mekaniske desimaltellling.

Gutter får plass og taletid

Min bemerkning om at vi reagerer ulikt på jenters og gutters problemer har falt Lie tungt for brystet.

Det jeg hadde i tankene var en undersøkelse av skiftet i medienes vinkling når det gjelder kjønnsforskjeller i skolen fra 1980-tallet til 2000-tallet (se Løvbak 2010). Mens det på 1980-tallet var jentenes problemer som var i fokus, ble det på 2000-tallet guttenes.

Dette er ikke så rart i seg selv, men det overraskende var at forklaringer og perspektiv også endret seg: mens jenters problemer var blitt forklart i et individperspektiv, ble guttenes problemer forklart i et systemperspektiv, og det ga anledning til langt større overskrifter og panikk når problemene gjaldt gutter enn når det gjaldt jenter.

Kjønnsforskere har selvsagt brukt systemperspektiv på jenters skoleproblemer, men i den offentlige debatten var det altså ikke slik. Som mangeårig observatør i klasserom har jeg også sett at lærere er meget oppmerksomme på at gutter får plass og taletid – ikke minst etter at «guttedebatten» er blitt et jevnlig innslag i mediene.

I klasserommet

De som mener at gutter overses i skolen i dag, har nok ikke vært i et klasserom på lenge. Jeg viser her til min antologi «Forskjeller i klassen» (Universitetsforlaget 2014) hvor det i ulike delprosjekter er undersøkt hva kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet fra barnehage til videregående skole. Det er ganske mye som har endret seg her siden dagens voksne gikk på skolen.

For øvrig minner jeg om at min reaksjon på Stoltenbergs kronikk ikke bare var negativ: jeg er enig med henne i at tidlig skolestart er et problem, men mitt poeng er at man ikke bør slutte fra gjennomsnittsforskjeller til individnivå og at det finnes store individuelle forskjeller i modning. Det vil bli helt feil for modne gutter og umodne jenter om kjønn alene skulle bestemme tidspunktet for deres skolestart.

Interessert i denne debatten? Her er hovedinnleggene i denne nyeste runden om norsk skole og kjønn:

• 10. februar skrev Camilla Stoltenberg i Morgenbladet: Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle
• 24. februar har kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen en kronikk her i Aftenposten: Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»
• 27. februar svarer økonomiprofessor Einar Lie henne: Det er forskjell på forskjeller
• 1. mars skriver lagdommer Rune Bård Hansen: Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering
• 1. mars - samme dag som Bjerrum Nielsens innlegg over, skriver også Anki Gerhardsen: Det går alvorlig dårlig med guttene våre

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter