Debatt

Tør vi å snakke om covid-19 og genetikk?

  • Sheraz Yaqub
    Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og overlege, Oslo universitetssykehus
  • Mohammad Usman Rana
    Lege, Oslo universitetssykehus
  • Tom Hemming Karlsen
    Professor, Universitetet i Oslo og overlege, Oslo universitetssykehus
En indisk mann blir testet for koronaviruset. India er hardt rammet av en ny smittebølge. Gener kan være en del av forklaringen, skriver artikkelforfatterne.

Utenlandsfødte er sterkt overrepresentert blant smittede og innlagte på sykehus. Genetisk sårbarhet kan være en forklaring.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mye bekymring og frykt i nyhetsbildet omkring covid-19, enten det gjelder de siste smittetallene, virusmutanter eller samlinger av ungdom som vil nyte våren ute i Oslos parker. Det finnes også emner vi har vært redde for å ta opp, av frykt (!) for å stigmatisere enkeltgrupper.

Folkehelseinstituttet (FHI) ga tidligere i april ut en rapport om covid-19 blant personer født i utlandet. Tallene var justert for yrke, trangboddhet, medisinsk risikogruppe og inntekt.

Bakgrunnen er at utenlandsfødte er sterkt overrepresentert når det gjelder smitte og sykehusinnleggelser. FHIs rapport konkluderer med at overrepresentasjonen i liten grad forklares av deres utvalg av sosioøkonomiske faktorer og medisinske risikogrupper.

Basert på de nyeste dataene fra England er vi nok noe skeptiske til robustheten i denne konklusjonen. Men forutsatt at FHIs analyser er korrekte, må det letes etter andre forhold som kan forklare overrepresentasjonen.

Adferd og genetikk

To nøkkelord er adferd og genetikk. Når det gjelder det siste, mener vi FHIs rapport ikke følger dette sporet i nevneverdig grad. De baserer seg langt ifra på den nyeste forskningen på feltet.

Faktisk nevner ikke FHIs rapport med ett ord den norskledede studien som for første gang i verden påviste genetisk risiko for covid-19, publisert i New England Journal of Medicine allerede i juni i fjor.

Kanskje har man gått glipp av denne på grunn av oppmerksomheten i mediene? Der ble det begeistret lagt all vekt på en «fun fact» som tyder på at folk med blodtype 0 har mindre risiko for å bli smittet av koronavirus. Mens aviser og sosiale medier var opptatt med denne biologiske kuriositeten, lusket hovedfunnet i studien rundt i skyggene. Et mer anonymt genområde på kromosom 3 drev med sine ting: å gi alvorlig sykdom og død hos personer som ble infisert med koronaviruset.

Bekreftet av andre studier

Begge disse funnene er nå solid bekreftet av tallrike andre studier. For «hovedgenet» på kromosom 3 er effekten i genetisk forstand formidabel: Mens man i europeiske befolkningsgrupper normalt finner denne risikovarianten hos 14 prosent, finner man den hos 32 prosent av unge europeere (under 60 år) som får alvorlig covid-19 med sykehusinnleggelse og død.

Poenget er at allerede i studien fra juni i fjor pekte forskerne på at genfunnet kunne føre til forskjeller i hvor alvorlig ulike folkegrupper blir rammet av covid-19.

Om vi for eksempel ser på sørasiatiske befolkninger, som omfatter blant andre India og Pakistan, er denne genvarianten normalt til stede hos omtrent halvparten av friske individer, mot altså normalt ca. 14 prosent hos europeere. Interessant nok finnes genvarianten praktisk talt ikke hos kinesere og lenger øst i Asia.

Vi synes derfor det er noe overraskende at FHI ser på genetikk som en lite sannsynlig årsak til å forklare overrepresentasjon for sykehusinnleggelser.

Vaksinestrategi

Vi må ikke glemme at det norske utvalget er lite og uegnet til å trekke bastante konklusjoner. Dersom man ser til Storbritannia, et land med store minoriteter med opprinnelse fra India, Pakistan og Bangladesh, ser man at det er små forskjeller mellom personer med indisk eller pakistansk opphav. Begge grupper er ettertrykkelig overrepresentert på dystre covid-19-statistikker. Og hvordan covid-19 oppfører seg i India, får vi nå dessverre daglige påminnelser om.

Vi mener at genetisk sårbarhet er en plausibel forklaring på hvorfor nordmenn med opphav fra Sør-Asia er ekstra hardt rammet og oftere blir innlagt på sykehus med covid-19. Helsemyndighetene bør ta disse funnene i betraktning når de skal vurdere risikogrupper i vaksinestrategien, både for å få ned smitten og også i andre tiltak for å få ned antall sykehusinnleggelser.

Ellers har vi understreket, deriblant i en kronikk i Aftenposten i påsken, at sårbare minoriteter må være ekstra påpasselige med sin adferd for å unngå smitte. Og de bør absolutt følge vaksinasjonsrådene.

  • Sheraz Yaqub, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og overlege, Oslo universitetssykehus.

  • Mohammad Usman Rana, lege, Oslo universitetssykehus.

  • Tom Hemming Karlsen, professor, Universitetet i Oslo og overlege, Oslo universitetssykehus.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Høy andel utenlandsfødte blant nye koronainnlagte

  2. Ni ganger så høy smitte blant pakistanere. Hvorfor?

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Genetikk
  3. Folkehelseinstituttet
  4. India
  5. Pakistan