Debatt

Hvem skal bestemme hva som er en trygg fødsel? De som styrer, eller de som føder?

  • Aïda Leistad Thomassen,
    Mor og intitiativtakar til Barselopprøret
  • Cecilia Ingulstad
    Mor og intitiativtakar til Barselopprøret
For å kalle det et trygt fødetilbud holder det ikke at dødeligheten er lav eller at helseforetakene kan drive (økonomisk) forsvarlig, skriver innleggsforfatterne.

Helseforetak og kvinner kan være uenige om hvorvidt fødetilbudet er trygt. Det handler om hva man legger i «trygg».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helseforetak stenger fødeavdelinger i sommer for å gi kvinner et trygt fødetilbud. Men hva er et trygt fødetilbud? Og hvem sitter med definisjonsmakten?

Fra politisk hold hører vi stadig at Norge er verdens tryggeste land å føde i. Sykehusdirektøren i Helse Møre og Romsdal lovet nylig trygghet til fødende og sa at «så lenge vi har åpne fødeavdelinger, så skal det være synonymt med trygge arbeidsforhold for de ansatte, og dermed et trygt fødetilbud for kvinnene i fylket».

Så da har vi vel et trygt fødetilbud, da. Eller?

Kvinners opplevelse av trygghet

Hva sier kvinner som har født? Det vet vi i liten grad. Vi har ikke systematisk innsamlet informasjon om kvinners opplevelse av trygghet i dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Brukerundersøkelsen fra 2018 inneholder hverken «trygg» eller «trygghet». Det er blant annet denne helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) viser til når han sier at kvinner er mer fornøyde nå enn tidligere.

Det vi har å støtte oss på, er i stor grad ordene til de kvinnene som deler sine historier offentlig. Disse historiene utfordrer påstanden om at tilbudet er så trygt som det hevdes.

Kvinners erfaringer

Vi må lytte til disse historiene, for de forteller oss noe om hvordan dagens tilbud oppleves. Vi må også gå i gang med systematisk å samle inn kvinners erfaring med tilbudet de får før, under og etter fødsel.

I Australia gjennomfører de nå et storstilt prosjekt hvor de undersøker kvinners opplevelse av fødsel. I oppstartsfasen inkluderte de kvinner som hadde født, for å utforme spørsmål som oppleves viktige og relevante for målgruppen.

Noe lignende burde vi gjennomføre i Norge. For hvem er det egentlig som skal sitte med definisjonsmakten når vi snakker om hva et trygt fødetilbud er? De som styrer, eller de som føder?

Myndighetenes definisjon dominerer

At helseforetak og kvinner kan være uenige om hvorvidt tilbudet er trygt, handler om hva man legger i «trygg». I dagens debatt er det helseforetakene og myndighetenes definisjon som får dominere, og den baserer seg på spedbarns- og mødredødelighet og drift av fødeavdelinger.

Men en definisjon som rommer kvinners opplevelse av trygghet, må være en del av debatten. Trygghet er avgjørende for utskillelsen av fødehormonet oksytocin, som blant annet skaper rier.

Dette hormonet lar seg så lett forstyrre at fravær av trygghet kan føre til at riene stopper opp.

Vi trenger et fødetilbud som også føles trygt fordi det vil underbygge og beskytte de fysiologiske prosessene i kroppen som er viktige for fødsel og tiden etterpå.

Ikke nok med lav dødelighet

Vi må jobbe for et trygt fødetilbud, men definisjonen må utvides. Det holder ikke at dødeligheten er lav eller at helseforetakene kan drive (økonomisk) forsvarlig.

Et trygt fødetilbud må ha som mål at kvinner føler seg trygge. Derfor må vi spørre kvinner hva som får dem til å føle seg trygge, lytte til svarene og handle i tråd med dem.

Vi må i tillegg ta innover oss at det handler om mer enn bare fødsel. Vi er nødt til å se svangerskap, fødsel og barsel i sammenheng.

Arbeidet med å skape trygghet starter allerede i graviditeten og er ikke ferdig idet navlesnoren er kuttet.

Les også

  1. Lytt til jordmødrenes advarsler | Bjørn Stærk

  2. Aps representant fødte selv et barn for tidlig. Nå ber hun Bent Høie ta tak i forholdene på Riksens nyfødtintensiv.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Fødsel
  2. Kvinnehelse