Debatt

Kort sagt, fredag 19. februar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Økern-badet. Strømsparing. Klimautfordringene og generasjonene. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan vi få beholde Økern-badet, vær så snill?

Kjære idrettsbyråd Omar Samy Gamal

Vi gleder oss til svømmehallen åpner rett ved Løren skole og håper vi får lov til å bruke den! Ingen av skolene rundt her er i nærheten av å ha tilgang på nok timer i en svømmehall til å gi svømmeundervisning i henhold til den nye læreplanen

Så må svømmehallen flyttes når Tøyen-badet åpner? Eller kan vi få beholde Økern-badet, vær så snill? Skolen ligger midt mellom store byggeplasser på Økern. Det skal bli en park her et sted, men ingen vet når den blir ferdig. Mens vi venter, har vi en av Oslos minste skolegårder. Vi trenger både svømmehallen og området rundt den til å leke på.

Kan dere bestemme at svømmehallen blir her? Vi lover å dele den med naboskolene, og gjerne med publikum på kveldene og i helgene. Så blir det et hyggelig samlingspunkt på Økern? Tøyenbadet blir fullt uansett!

Er det andre planer for tomten? Vi vil ikke ha noe som skygger for det lille vi har igjen av lys og luft på skolen vår. Svømmehallen er drømmenaboen!

Oppfyll drømmene våre, så setter vi opp en statue av deg, og skolekorpset spiller fanfare :-)

Hilsen alle på og rundt Løren skole

Kristin M. Hallgren, på vegne av Økern FAU

Energisparing er glemt

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) direktør Kjetil Lund skriver i Aftenposten at vi må utnytte kraftnettet bedre. Det er vi helt enig i, men dessverre virker det som Lund har glemt det viktigste tiltaket for å få det til.

Hadde NVE og regjeringen satset på energisparing i de tusen hjem, kunne vi spart naturen for kraft- og nettutbygginger.
Bygg er den sektoren som bruker mest energi i Norge (80 TWh). Stortinget har et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030, men målet mangler oppfølging. I stedet reduserer Enova støtten til energieffektivisering. Og NVEs forslag til endringer i nettleien gir ikke de nødvendige incentivene for å redusere forbruket.
Med etterisolering, varmepumper, styringssystemer og andre energitiltak kan vi frigjøre kraft til å lade elbiler og erstatte fossil energi i industrien, og samtidig frigjøre plass i kraftnettet.
Lund skriver at vi ikke kan få kraft til elektrifisering, unngå naturinngrep og lave kraftpriser. Men med satsing på energisparing kan vi få mer kraft, spare naturen og folk kan få lavere strømregning.

Silje Ask Lundberg, leder, Naturvernforbundet

Dette er ingen heksejakt

Kjære Tor Merckoll, som skrev innlegget «Et overflødig menneskes tilbakeblikk» . Min generasjon må takle klimautfordringene, men vi klandrer ikke deg og din generasjon. Det gagner ingen å drive heksejakt. Debatter kan være harde, men jeg håper også konstruktive.

Oljenæringen har gitt oss et godt økonomisk utgangspunkt. Men løser vi ikke klimakrisen, er det slutten på verden slik vi kjenner den i dag. Norge har vært en solid bidragsyter til klimakrisen, og jeg mener at vi er pliktig til å komme med tilsvarende bidrag for å løse den.

Jeg tror de fleste er veldig takknemlige for velstanden vi har. Derfor synes jeg det er rart at du aldri har hørt noen takknemlige ord. De er kanskje ikke alltid direkte rettet mot oljenæringen, men folk lovpriser det samfunnet den har realisert. Er ikke det tilstrekkelig?

Jeg er 25 år, og global oppvarming har gjort at jeg er mye mer bevisst på hvordan min livsstil påvirker miljøet. Jeg har endret adferd. Jeg har redusert kjøttforbruket og resirkulerer søppel. Som deg minimerer jeg matsvinn og er bevisst på bruken av fossilt brensel. Uten klimadebatten er det ikke sikkert adferdsendringen hadde skjedd like fort. Min generasjon må bli enda flinkere, og jeg tror vi er på god vei.

Johan Fredrik Agerup, student, NTNU

Kolikk kan stanses

Helsesykepleier Nina Misvær siteres i Aftenposten 14. februar på at man ikke vet hvorfor noen diebarn får kolikk, og at smertene derfor ikke kan forebygges. Så galt er det imidlertid ikke! Topptids­skriftene The Lancet og Pediatrics skrev i 1980-årene at kolikken ofte forsvinner hvis den ammende mor kutter ut kumelk. Kolikken skyldes at diebarnet reagerer allergisk på kumelkprotein. Proteiner i mors diett blir ikke fullstendig nedbrutt, men ender opp i brystmelken. Etter fire måneder blir barnets tarmvegg mindre åpen for proteinfragmenter og kolikken opphører.

Kolikk kan også skyldes egg i ammemors diett. Dersom man følger anbefalingen om å fullamme i minst seks måneder, er det altså lett å stoppe kolikken ved å ta bort komponenter i mors diett. Kunstig ernæring med kumelkblandinger frarådes.

Hans Christofer Børresen, dr. med.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Strømpriser
  3. Grønn energi
  4. Svømming
  5. Klima og miljø