Debatt

Folkehøyskolene er ikke løsningen

  • Håkon Snortheim
    Håkon Snortheim
    1. nestleder, Unge Høyre

Folkehøyskolen i Ringsaker oppretter en egen drag-linje. Kult initiativ, skriver innleggsforfatteren, som mener det også aktualiserer debatten: Hvor går skillet mellom hva staten bør betale for, og hva brukerne bør betale for selv? Illustrasjonsfoto. Foto: Shutterstock

Ingen betviler at folkehøyskoleelever har et bra år. Men det er ikke skattebetalernes oppgave å betale for det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Folkehøyskolene i Norge tilbyr allerede linjer som crossdressing, cosplay og foto, Youtube og entreprenørskap og minihus-bygging.

Ingen betviler at elevene som går på folkehøyskolene har et bra år, men det er ikke skattebetalernes oppgave å betale for det.

Satsing på utdanning

31. mai kunne NRK Innlandet vise til at den LO-eide folkehøyskolen i Ringsaker oppretter en egen drag-linje.

Det er kult at dragartisten Cassie Brødskive tar initiativ til opplæringsløp vi ikke har fra før.

Likevel aktualiserer det debatten: Hvor går skillet mellom hva staten bør betale for, og hva brukerne bør betale for selv?

Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på utdanning, men som fortsatt ikke er mest utdannet. I forhold til andre land Norge liker å sammenligne seg med, klarer altså ikke norsk utdanningssektor å muliggjøre de utdanningsdrømmene mange av elevene i norske klasserom har.

Da blir det feil at norske politikere årlig bevilger nesten 1 milliard kroner til å finansiere folkehøyskolene. Et skoletilbud uten pensum, eksamen eller karakterer, men som samtidig gir skolepoeng.

Høy utdannelse er ikke et mål i seg selv, men utdanning er det viktigste verktøyet vi har for å utjevne sosiale forskjeller.

Mye staten kan bruke penger på

For å gjøre det helt klart: Jeg støtter Cassie Brødskives mål om et mer inkluderende og mangfoldig samfunn. Drag er bra. Men dersom det viktigste argumentet for den nyopprettede linjen er å skape mer aksept og mangfold, er det mye annet staten heller kan bruke penger på.

For det første bør elever – mye tidligere i skoleløpet enn på folkehøyskole – lære om seksualitet, kjønnsidentitet og legning.

Det er helt riktig at folkehøyskolene er en arena for selvrealisering. Det rettferdiggjør likevel ikke at folkehøyskolene kvalifiserer til statsstøtte.

Ungdom som drar på backpacking i Asia eller som driver med frivillig arbeid i Afrika, får heller ikke penger fra staten, selv om det de gjør er viktig for motivasjonen og å teste nye grenser. Backpackere og frivillige får heller ikke støtte fra Lånekassen eller skolepoeng.

Prioriteringsdebatten kommer

I flere tiår har norske politikere sluppet å prioritere hvordan pengene i skolesystemet skal brukes. Alle gode ideer har fått mer penger.

Frem mot 2030 vil befolkningen over 80 år dobles, inntektene fra olje- og gassektoren vil falle, og vi må bruke penger på å løse klimautfordringene. Da må vi omprioritere de pengene vi allerede har.

Alle sektorer må gjennomgås – og i utdanningssektoren er det dessverre folkehøyskolene som har trukket det korteste strået.

Folkehøyskolene må for all del fortsette å tilby linjer som crossdressing, data og friluftsliv, bunadsmontering og fotball og groundhopping. Nye linjer som drag-linjen på folkehøyskolen i Ringsaker er også hjertelig velkommen.

Men når prioriteringsdebatten kommer på grunn av lavere oljeinntekter og økte utgifter med en aldrende befolkning, må vi bestemme for oss for hva som skal få statsstøtte. Uavhengig av om det er populært å mene det eller ikke.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Folkehøgskoler
  2. Utdanning
  3. Skolepolitikk