Debatt

Er det riktig å slippe hevnen til i rettssystemet?

  • Gaute Drevdal

Gaute Drevdal Foto: Privat

Therese Sollien og Maria Kjos Fonn ser ut til å redusere rettsvesenet til et kjønnspolitisk verktøy.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I slutten av juni dømte Oslo tingrett meg til 13 år og seks måneders fengsel for handlinger jeg fra dag én har vært tydelig på at jeg ikke har begått. Jeg opplevde dommen som det siste stikket i et fem år langt karakterdrap. Samtidig ble det startskuddet for en rekke skribenter som nå strømmet til spaltene med sine kommentarer. Engasjementet var overraskende, ikke minst fordi ingen av disse over 20 skribentene hadde fulgt den åtte-ni uker lange rettssaken. Hvem var de? Og hva hadde de på hjertet?

I Aftenposten fikk kommentator Therese Sollien og forfatter Maria Kjos Fonn en helside hver til å uttrykke sin begeistring. Men i stedet for å ta inn over seg hva som skjedde i rettssalen, ser de begge ut til å redusere rettsvesenet til et kjønnspolitisk verktøy.

Den «mektige mediemannen»

Allerede illustrasjonen til Solliens tekst viser at her må virkeligheten vike for vinklingen. Den fremstiller en blødende kvinneskikkelse fanget i en rottefelle foran et Natt & Dag-symbol:

Foto: Marvin Halleraker

Budskapet er overtydelig: Dette handler om den «mektige mediemannen» som har misbrukt sin posisjon i årevis. Men dette er ikke bare feil, det er en løgn: I løpet av mine ni år som sjefredaktør i Natt & Dag hadde jeg ansvaret for et tresifret antall frilansere og faste ansatte. Det finnes ingen bekymringsmeldinger, e-poster, SMS-er eller noe annet som bygger opp under dette budskapet.

Dessverre forsterker Sollien dette uriktige budskapet når hun skriver om å «misbruke posisjon og stilling»: «Er man i maktposisjon, bør man tenke seg om to ganger før man sjekker opp noen».

Hun er altså ikke oppmerksom på at straffebestemmelsen misbruk av stilling aldri var en del av tiltalen og derfor ikke hører hjemme i en tekst om dommen. Det er også problematisk at hun formulerer seg på en måte som konstaterer skyld før rettskraftig dom: «Fremgangsmåten er stort sett den samme i alle de ni voldtektene i saken». Slike setninger bryter pressens Vær varsom-plakat punkt 4.5: Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. (Sollien nevner riktignok at dommen er anket og ikke rettskraftig, men det er vanskelig å se at hun holder muligheten åpen for at skyldspørsmålet er vurdert feil.)

Kraftige påstander

Det hele blir ikke noe bedre av at Aftenposten også sommeren 2019, lenge før rettssaken, publiserte en artikkel med kraftige, skyldkonstaterende påstander. At denne formen for journalistikk er egnet til å påvirke vitner og rettens aktører, sier seg selv. (Påstandene ble fjernet da Aftenposten ble gjort oppmerksom på det.)

Maria Kjos Fonn kommer til sitt poeng allerede i tittelen: «Jeg tror vi må anerkjenne behovet for hevn, selv om det ikke er fengselsstraffens primære formål». At straff historisk sett har hatt et element av hevn, er en riktig observasjon. Men er det riktig å slippe hevnen til i rettssystemet?

Hevn beskrives gjerne som en handling som tar sikte på å skade en person eller en gruppe, som en respons til en antatt misgjerning. Opplysningsfilosofen Francis Bacon beskriver hevn som en «wild justice», som « ... offend the law [and] putteth the law out of office.» Også feministen Simone de Beauvoir er skeptisk til hevn som reaksjonsform. Hun ser det nyere forskning på primater har vist: At viljen til hevn ofte er knyttet til et ønske om makt og dominans. Beauvoir var derfor dypt bekymret over hva hevn bærer med seg.

Drapstrusler og hatkampanjer

At en oppegående forfatter som Kjos Fonn åpent ønsker dette velkommen i det norske rettssystemet, er en ubehagelig tanke. Men for meg er det også befriende, fordi hun setter ord på noe jeg allerede har opplevd: De siste fem årene har jeg levd med diverse fysiske, verbale og sosiale represalier. Jeg er blitt slått, dyttet og spyttet på. Jeg har mottatt drapstrusler og blitt utsatt for hatkampanjer på sosiale medier. Ofte har represaliene kommet før anklagene, i visse tilfeller bare med noen dagers mellomrom. Dette er mobbens logikk: baksnakking blir til trusler, trusler blir til vold, vold blir til utestenging, utestenging rettferdiggjør nye anklager.

Aggresjonen og angrepene er noe jeg til en viss grad kan leve med (ja, jeg har voldsalarm). Det hverken jeg eller rettsstaten kan leve med, er at massesuggesjon og hevntrang påvirker de rettslige avgjørelsene. Når de som står imot presset og våger å fortelle, opplever hærverk, mobbing og utestenging, er hevnen allerede gitt rom i rettssalen.

Forhåndsdømmende artikler om meg

Kommentarene til Kjos Fonn og Sollien har forskjellig intensjon, men inntrykket man sitter igjen med, er det samme: At tematikken utløser en slags presseetisk unntakstilstand hvor man tillater seg ting man ellers ikke ville gjort – enten det er forhåndsdømming, personangrep, offentliggjøring av navn eller anerkjennelse av hevn som offentlig reaksjonsform.

Det minner om den blodtåken skandinaviske medier plutselig befant seg i for snart tre år siden, da en rekke menn mistet jobbene sine og fikk livet ødelagt fordi avisene satte all anstendighet til side i jakten på «den neste Harvey Weinstein». Denne jakten utløste en rekke forhåndsdømmende artikler om meg og var årsaken til at jeg i desember 2017 befant meg uten arbeid og knapt hadde venner igjen. Strømmen av artikler gjorde også at politiets etterforskning ble forurenset i en periode hvor de knapt hadde begynt å snakke med vitner.

Den svenske forfatteren og eks-kulturredaktøren Åsa Linderborg, som i disse dager er aktuell med boken Året med tretten måneder, kaller perioden for et «systematisk overgrep» og sier at det aldri må skje igjen. I mørke stunder lurer jeg på om det vi har sett så langt, bare er begynnelsen.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Farlig farvann | Therese Sollien

  2. Les også

    Forbrytelse og hevn | Maria Kjos Fonn

Les mer om

  1. Mediekritikk
  2. Journalistikk
  3. Etterforskning
  4. Overgrep

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nate Kahungu er en av mange på TV som har opplevd rasisme. Dette må vi snakke mer om.

  2. DEBATT

    Seksuelle overgrep er ikke en størrelse uten gråsoner og tvilstilfeller

  3. DEBATT

    Folkeopplysning eller traumeporno?

  4. DEBATT

    Anonyme personkarakteristikker og påstander det er umulig å bevise, bør ikke få komme på trykk

  5. DEBATT

    Noen ganger kan jeg irritere meg over «markedet» – og nå snakker jeg altså om dere

  6. DEBATT

    Det er enkelt: Jenter skal ikke ha ansvar for å unngå å bli voldtatt