Tre tiltak for å dempe boligprisveksten
Felles erkjennelse av utfordringen, forpliktelse og styrket tillit.
På grunn av prisveksten kjenner mange på en hast med å komme seg inn på boligmarkedet. Koste hva det koste vil. Bolig blir mer som en investering enn et godt hjem.
Det er bred enighet om at høye og stigende boligpriser er negativt, og at det priser ut blant andre sykepleiere og førstegangsetablerere. Men hva må egentlig til for å dempe prisutviklingen?
For oss i JM Norge er det minimum tre tiltak som peker seg ut: Felles erkjennelse av utfordringen, forpliktelse og styrket tillit.
1. Felles erkjennelse
Boligmarkedet er et reelt marked. En tilførsel av flere byggeklare tomter vil gi økt tilbud av boliger og lavere priser.
I Oslo har tomteprisene bare de siste ti årene økt med ca. 150 prosent på grunn av for få byggeklare tomter. En større reell tomtereserve vil også redusere svingningene og øke forutsigbarheten. Det gir også besparelser bakover i hele verdikjeden innen boligutvikling.
Det mangler en tydelig erkjennelse hos politikerne og planleggerne av at høyere nybyggingstakt har en prisdempende effekt. Uten en enighet om denne hovedutfordringen dreies debatten mot andre tiltak som skatt, alternativ boligsektor, ulike eiermodeller med mer. Men det er å skrape i overflaten av problemet så lenge det er stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.
Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til
Det stilles lett krav til kvalitet på nye boliger. Hvorfor ikke også stille krav til kvantitet og fremdrift? Et større boligtilbud kan medføre at kvaliteter som energiløsninger, miljøsertifisering, sol, lys og bomiljø i større grad blir en konkurransefaktor heller enn et myndighetskrav.
2. Forpliktende mål
Det er også nødvendig å etablere kvantitative og forpliktende mål pr. år for kommunenes boligforsyning på veien mot kontroll på fremtidige boligpriser. Oslo tør sette seg forpliktende mål som for eksempel bilsanering i sentrum, selv om det møter kraftig motstand. Etablerte boligmål som er tydelig definerte, må følges tett opp i ulike planer og etater som er ansvarlige.
3. Styrke tillit
Når utbyggingsprosesser forsinkes av manglende tillit mellom kommune og utbyggere, skyldes det ofte at utbyggere og planleggere i virkeligheten ikke jobber med samme prosjekt. Med ulike bestillinger i egen organisasjon har egentlig begge parter rett.
Og ja, noen ganger prøver utbyggere å få høyere utnyttelse på tomter, leverer ufullstendige planer og ferdigstiller ikke med lovet kvalitet. Og enkelte planleggere opptrer byråkratisk, stiller urimelige krav, er kraftig forsinket og makter ikke å finne praktiske og fornuftige løsninger.
Med et tydelig etablert mål om antall boliger blir det enklere å skape en sterkere vi-følelse mellom offentlige og private aktører. Sterke ressurser kan bli forløst for å løse felles utfordringer. Ikke minst: Boligpriser i pressområder og i hovedstaden blir lavere enn de ellers ville blitt, til beste for boligkjøpere og samfunnet for øvrig.
