Debatt

Staten får ting til å skje

  • Trygve Tamburstuen
    Tidl. næringslivsleder og Ap-politiker

Staten må ha kompetanse på næringsvirksomhet, skriver debattanten, som liker ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Utviklingen av nye næringer har ofte krevd et dytt fra staten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Civita-leder Kristin Clemet besværer seg i Aftenposten 18. april over Arbeiderpartiets forslag om sterkere statlig engasjement i næringsutviklingen.

Rollene som finansieringsorgan, eier og tilrettelegger gir staten et stort repertoar å spille på. De skandinaviske velferds- og velstandssamfunnene ble bygget opp gjennom en blandingsøkonomi, der staten var en aktiv og konstruktiv medspiller med næringslivet. Staten gikk inn for å få ting til å skje.

Slik vi har ordnet oss i Norge, er staten kapitalisten som i det alt vesentlige kan bidra til risikokapital. Private kapitaleiere misliker stor grad av risiko. De søker seg mer mot tryggere investeringsobjekter (eiendom, bolig) enn mot utvikling av ny næringsvirksomhet.

Aftenpostens nylige oversikt over kinesiske oppkjøp i Norge er en illustrasjon av dette: Private, norske investorer selger seg ut når profitten er høy nok.

Unnlatelsessynder i statsbedriftene

På 1980-tallet ble en nærmest total markedsliberalisme lagt til grunn under Willochs regjering. Men uavhengig av det måtte både hans regjering og de etterfølgende arbeiderpartiregjeringer slite med unnlatelsessynder i flere av de store statsbedriftene.

Det manglet kompetanse i embetsmannskulturen i departementene for å håndtere statsbedriftene. Flere av bedriftene ble rett og slett drevet for dårlig, også med såkalt profesjonelle styrer.

Men omstillingene både på Kongsberg, i Mo og andre steder ble gjennomført på en meget vellykket måte med Finn Kristensen (Ap) som industriminister. Han sørget for å etterleve det viktige prinsippet om at staten selvsagt ikke kan plukke vinnere, men må evne å la tapere gå under.

Staten som aktiv eier

Maktutredningen i 2003 konkluderte med at vi i Norge hadde fått en «statskapitalisme uten strategi».

Vi mangler en bevisst strategi for hvordan ett av verdens mest kapitalrike land skal bruke deler av denne kapitalen til å utvikle et næringsliv som er bærebjelken for samfunnsutviklingen. Det er synd, fordi vi som konkurrenter internasjonalt nå møter stadig flere aktører fra land der statskapitalismen er på fremmarsj.

Staten må ha kompetanse på næringsvirksomhet. I så måte liker jeg ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet, fordi han nettopp bør kunne det spillet som internasjonal storfinans spiller.

Men med staten som en mer aktiv eier og tilrettelegger, må kompetansen i mange organer og flere ledd styrkes betraktelig.

Utviklingen av nye næringer har ofte krevd et dytt fra staten. Det er for eksempel ingen tvil om at stater skapte den digitale revolusjon. Alle de store nyskapinger de siste 40 årene er kommet i stand fordi stater har lagt tålmodige penger inn i langsiktig utviklingsarbeid. Store nyskapinger innebærer stor risiko.

Les også

Ap vil ha enda mer stat i det grønne skiftet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Næringsliv
  2. Statlig eierskap