Debatt

Vaksineprioritering er nok en oppgave for fastlegene

  • Kari Løvendahl Mogstad
    Kari Løvendahl Mogstad
    Fastlege og spesialist i allmennmedisin
Vi kjenner mange mennesker veldig godt og har den ekstra oversikten som man ikke får gjennom et dyrt dataprogram, skriver Kari Løvendahl Mogstad, fastlege og spesialist i allmennmedisin.

Fastlegeordningen er i ferd med å bryte sammen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Søndagen ble for mannen min og meg tilbrakt på legekontoret.

Det er ikke mange som vet hvordan man havner i «riktig» vaksinekø, altså hvordan noen får vaksine før andre. Det ansvaret har myndighetene pålagt oss fastleger. Og det kan nødvendigvis ikke gjøres på dagtid, så da må kvelder og helg tas i bruk.

Mens jeg så over lister og prøvde å sette meg inn i dette, slo det meg virkelig hvor unik fastlegeordningen er, også nå i pandemihåndteringen.

Noen må gjøre den jobben

Noen må jo ha oversikt over om «Ola Olsen» eller «Kari Pedersen» har en diagnose som fyller kriteriet for å komme først i køen, når risikogrupper mellom 18–64 år skal prioriteres.

Myndighetene har laget lister med diagnoser og tilstander som trengs for å komme på listen. Men det er ikke så enkelt. Det holder ikke å ha «astma» eller en «nevrologisk» sykdom. Det er mange alvorlighetsgrader som vi må se etter hos hver eneste pasient.

Noen må gjøre den jobben, og vi stiller opp, vi! Som jeg tør påstå at fastlegene har gjort fra pandemien satte alt på hodet, også for oss som er helt i front i primærhelsetjenesten.

Vi har gjort alt i vår makt for å holde kontorene åpne. Vi har tatt imot syke og bekymrede. Vi har lagt til rette for at far også får være med sin gravide kjære på kontroll. Vi har tilbudt alt fra videokonsultasjoner til vanlige fysiske møter.

På sotteseng og kneler

Og vi har vasket, spritet og omstilt oss. Fordi det ligger i blodet vårt å stille opp for å få dette fantastiske helsevesenet som vi tross alt har, til å gå sin skjeve gang, også i en pandemisituasjon. For de aller fleste er veldig glad i jobben sin, og vi legger vår ære i å gjøre den så godt vi makter.

Kari Løvendahl Mogstad, fastlege og spesialist i allmennmedisin.

Men jeg har tenkt på dette, enda en gang, hvordan det skal gå den dagen fastlegene ikke er der mer. For dette er dessverre hverken en trussel eller en pessimistisk dommedagsprofeti.

Faktum er at denne unike ordningen ligger på sotteseng. Arbeidsoppgavene blir stadig flere, uten at bevilgninger følger med.

Det er vanskelig å rekruttere unge leger til å kjøpe seg praksiser. Erfarne leger slutter. Det er mange ledige hjemler og dessverre et stort gjennomtrekk av vikarer.

Det blir en ond sirkel, der ordningen kveles både innenfra og utenfra. Selve gullet med ordningen forvitrer.

Unik kunnskap

For hvordan er det når neste pandemi banker på døren? For det kan skje. Hvem skal da ha jobben med å ha oversikt over pasientenes detaljerte helseproblemer? Vi er de eneste som sitter med den samlede oversikten og med en unik kunnskap som ikke kan erstattes.

Vi kjenner mange mennesker veldig godt, og vi har den ekstra oversikten som man ikke får gjennom et dyrt dataprogram eller plattform, uansett hvor fancy den ser ut.

Vi har også funnet pasienter som ikke passet inn i kodene som vi fikk sendt fra myndighetene, men som vi kjente helsetilstanden til. På grunn av dette får de den vaksinen de har rett på og trenger.

Dette kan hverken en drop-in-lege eller noen andre private aktører erstatte. Men det er dessverre en tendens til at stadig flere omfavner de raske løsningene. De skjønner ikke at dette ikke er bærekraftig den dagen man virkelig trenger hjelp, og de ser ikke det store bildet.

Lykke til, både politikere, helsemyndigheter og hvermannsen, som tror dette kommer av seg selv. Vi kommer til å bli savnet om dette går til grunne!

Enn så lenge så skal vi gjøre vårt, vi, så alle blir vaksinert så snart det lar seg gjøre.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter