Debatt

Handlingsplanen mot muslimhat uthules

  • Fatima Almanea
    Wasila - nyopprettet tankesmie for norsk islam
  • Muniba Ahmad
    Wasila - nyopprettet tankesmie for norsk islam
Statsminister Erna Solberg og kultur- og likestillingsminister Abid Raja presenterte i fjor høst handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Statsstøtten til Human Rights Service bidrar til å motvirke effekten av tiltakene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringens handlingsplan mot muslimhat uthules av statsstøtten til den antimuslimske bloggen Human Rights Service (HRS).

HRS' seneste påfunn er forsøket på å gjøre norske muslimer til syndebukker under koronapandemien ved å hevde at muslimer ikke bruker Antibac på grunn av alkoholforbudet i islam.

Planens største utfordring

I fjor høst lanserte regjeringen handlingsplanen mot muslimhat. Planen inneholder en rekke interessante tiltak. For eksempel skal hatkriminalitet mot muslimer nå registreres som hatmotiv i politiets straffesaksregister.

Det opprettes også en ny tilskuddsordning for sikring av tros- og livssynssamfunn. Dette er viktig, men ordningen lider under én stor svakhet: Det er kun tildelt 5 millioner kroner til tiltaket. Fordelt på over 200 moskeer betyr dette at ikke alle moskeer vil kunne få sikret bygget sitt.

Når det gjelder kunnskap, så fremgår det i handlingsplanen mot rasisme og diskriminering at det hvert femte år vil gjennomføres en befolkningsundersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger til blant andre muslimer. Slik utviklingen av den antimuslimske stemningen har vært de seneste årene, er frekvensen trolig ikke tilstrekkelig. Tiltaket er likevel viktig.

Tiltakene i seg selv er altså gode. Handlingsplanens største utfordring ligger imidlertid utenfor planen. Ikke i den.

Fatima Almanea (t.v.) og Muniba Ahmad fra Wasila - nyopprettet tankesmie for norsk islam.

Selvmotsigelser

I statsbudsjettet for 2021 går det frem at HRS får fort- satt støtte på 1,8 millioner kroner. HRS har gjennom mange år bidratt til nettopp å bygge opp under de fordommene mot og negative holdningene til muslimer som regjeringen ønsker å få bukt med gjennom handlingsplanen. Statsstøtten til HRS bidrar dermed til å motvirke effekten av tiltakene. Det er derfor vanskelig å forstå støtten når regjeringen samtidig ønsker å bekjempe muslimhat.

Antimuslimsk retorikk er ikke forbeholdt anonyme subkulturer på nettet. Vi har de seneste årene gjentatte ganger vært vitne til stigmatiserende retorikk om muslimer fra maktpersoner, herunder regjeringens tidligere samarbeidspartnere. Dette bidrar til å bygge opp muslimfiendtlige holdninger i befolkningen.

Handlingsplanen er selvfølgelig et skritt i riktig retning. Så lenge slike nevnte selvmotsigelser eksisterer, er det likevel betimelig å sette spørsmålstegn ved handlingsplanens legitimitet og effektivitet. Dét all den tid forebygging av antipatier mot muslimer er en nødvendig betingelse for å bekjempe muslimhat.

Handlingsplanen står i fare for å fremstå som en avledende manøver fra regjeringens side istedenfor et genuint bidrag i kampen mot muslimhat.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Muslimer
  2. Statsbudsjettet 2021
  3. Hatkriminalitet
  4. Diskriminering