Debatt

Landet trenger rause ord fra Oslo, ikke riksaviser som bestiller flyttebiler til Bygde-Norge

  • Skjalg Fjellheim
    Skjalg Fjellheim
    Politisk redaktør, Nordlys

Oslo uten resten av landet er som tonic uten gin, skriver Skjalg Fjellheim. Foto: Ksenia Novikova, NRK

En riksavis skal ikke formulere seg slik at det skapes mistillit mellom de som velger å bli i Distrikts-Norge, og de som foretrekker urbane liv i byene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det finnes de som, når de skal formulere sine 140 tegn på Twitter, leter etter ord som splitter. På tvers av mennesker og stater, mellom by og landsbygd, mellom ulike grupperinger. Disse kreftene vet hva de gjør og hvorfor de gjør det.

Hvor bevisst er vi som kommentatorer på hva våre ord gjør med et folk og en nasjon? Hvor var samfunnskartet og kompasset da Aftenpostens politiske redaktør formulerte at «Norge trenger en politikk for nedbygging av distrikter»?

Ord kan skape avstand

Når en av landets fremste opinionsdannere, Aftenposten, mener noe, har det selvsagt en virkning. Ord bygger broer og samfunn. Men ord kan også skape avstand og mistillit.

Å være en «riksavis» forplikter. Du er en avis for hele Norge, ikke bare for de du omgås i hovedstaden. Avisen skal selvsagt sette kritisk søkelys på både by og bygd, på eliten og folk flest, på Vettakollen og Vestlandet, Nordstrand og Nesna.

Men en riksavis skal ikke formulere seg slik at det skapes varige sår og mistillit mellom de som velger å bli i Distrikts-Norge og bemyndige sine egne liv der, og de som foretrekker urbane liv i byene.

Avstanden mellom sentrum og periferi kan bli så stor at det nasjonale byggverket begynner å slå sprekker.

Det er når denne finstemte balansen opphører, at det er fare på ferde for en nasjon. Avstanden mellom sentrum og periferi kan bli så stor at det nasjonale byggverket begynner å slå sprekker.

Hanskene av?

Her virker det som Aftenposten har tatt hanskene av i den store samtalen om hva Norge er og bør være. Det produseres kommentarartikler med tittelbruk som gir lite rom for skjønn om hvilken retning man ønsker for distriktspolitikken. Avisen ber om mer polarisering mellom by og land fordi man da bedre kan avdekke hvilke unyttige formål i periferien som ikke fortjener penger fra statsbudsjettet. En som tidligere var ansatt som «Oslo-kommentator», ser ut til å ha omdefinert sin arbeidsoppgave som Oslo-kommentator til å skrive nedlatende om offentlig pengebruk alle andre steder enn i Oslo.

Det er denne logikken – og disse titlene – som med få ord sier mye mer enn hele Senterpartiets program om hvorfor partiet nå er omtrent like stort som Høyre og Arbeiderpartiet.

Disse observasjonene kommer forresten ikke bare fra nord, men også fra vest. I går skrev Venstre-ordføreren i Stad, Alfred Bjørlo, at Aftenposten minner om noen som ser ned på distriktene fra «ei svevanda riksmålsboble».

Hvis grunntonen blir at samferdsel i distriktene går på bekostning av Oslo, eller at avvikling av distrikter er en naturlov, reduserer man sin verdi som nasjonal avis. Og man distanserer seg fra fortellingen om Norge som et land med like muligheter for alle.

Da glemmer man også at spredt bosetting er et resultat av retningsvalg for oss som land. I nord har det også en tydelig sikkerhetspolitisk begrunnelse, med enorme havområder og grense mot en stormakt. Hvis vi skal hevde vår suverenitet, trengs det flere lys i husan. På veien dit må man legge til grunn at samfunnsprosesser og demografiske endringer ikke er naturlover, men også et resultat av politiske avgjørelser.

Særorgan for Oslo?

Aftenposten får velge selv hvordan de skal møte kritikken fra meg og andre. Sett utenfra virker det som avisen gjennomgår et hamskifte og fremstår som et tydeligere særorgan for Oslo. Det er i så fall ikke bare et tilbakeslag for norsk offentlighet, det er et tilbakeslag for mediemangfoldet. I sum bidrar det dessuten til et dårligere ordskifte, fordi budskapet vil fremstå som fremmedartet for de fleste nordmenn.

La meg avslutningsvis si at Aftenposten på sitt beste er en fantastisk avis. Det er Norges egen newspaper of record. Men jeg savner mer nysgjerrighet. Hva er bakgrunnen for de store velgervandringene vi ser? Hva er det som gjør at by og land skyves enda lengre fra hverandre?

Hvis man sitter i hovedstaden og møter Norge med kikkert og kalkulator, vil det stenge for innsikt og forståelse

Hvis man sitter i hovedstaden og møter Norge med kikkert og kalkulator, vil det stenge for innsikt og forståelse. Da mister man raskt hele landet bortenfor stortingsrestauranten. Og den viktige evnen til å ta inn over seg hele den kulturelle, økonomiske og politiske spenning som ligger innebygd i den norske geografien.

NRK gjør nå en bedre jobb

Det er sentrum som styrer Norge, det er der makten er og det er der beslutningene tas. For at periferien skal akseptere dette, trengs det kloke kompromisser, ikke rop om nedbygging av landet.

NRK har vært lydhøre og gjør nå en bedre jobb med å fortelle historier fra hele landet

Her spiller de nasjonale mediene en helt avgjørende rolle. Det er for eksempel interessant å se hvordan NRK de siste årene har møtt kritikk om Oslo-dominans på de viktigste plattformene. NRK har vært lydhøre og gjør nå en bedre jobb med å fortelle historier fra hele landet, til hele Norge.

Det er selvfølgelig mulig å komme tilbake på sporet igjen også for andre mediehus. Den beste måten å gjøre det på er å legge øret til bakken og lytte. Man kan strekke ut en åpen hånd og legge ut på tur med en god porsjon tålmodighet og raushet i sekken. Dersom man gjør det, har perspektivene ofte en tendens til å bli annerledes. Det gjelder forresten også for oss i Nordlys, i våre egne omgivelser i nord, med vårt ståsted i Tromsø.

Tromsø og Nord-Norge er gjensidig avhengig av hverandre. Akkurat som Norge og resten av landet er det. Men dypest sett er Oslo egentlig en liten og ganske kjedelig by på europeisk nivå. Det er i første rekke hovedstadsfunksjonene på vegne av Norge som gjør byen spennende. Slottet, Stortinget, NRK, Operaen, Nasjonalmuseet. Institusjoner som er finansiert av alle norske skattebetalere.

Oslo uten resten av landet er som tonic uten gin. Derfor er det ekstra viktig at stemmer i vår felles hovedstad ikke ser det som sin viktigste oppgave å rekvirere flyttebiler til stolte mennesker i de norske bygdene.

  1. Les også

    Kjetil B. Alstadheim: Korstog mot distriktene? Virkelig?

  2. Les også

    Kjetil B. Alstadheim: Politikerne kommer for sent. Damene er allerede reist.

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Korstog mot distriktene? Virkelig?

  2. DEBATT
    Publisert:

    Organisert kriminalitet er en alvorlig trussel. Vi er enige med dem som ønsker å styrke innsatsen.

  3. KULTUR
    Publisert:

    «Distriktsopprøret er blitt både karikert og forvrengt»

  4. DEBATT
    Publisert:

    Hyttefolket bør involveres mer

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Hvor stor kan og bør Oslo bli?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 17. november