Samtalene om blackface er viktige og bør ikke latterliggjøres
Det er aldri greit å reprodusere rasisme og hat. Uansett om det gjøres gjennom «humor» eller med de beste intensjoner.
Bør en hvit person kunne male seg mørkere i huden, gjøre nesen sin større og ta på seg afroparykk uten at det skal bli sett på som problematisk?
Enkelte mener at dette ikke er et relevant spørsmål å stille i en norsk kontekst. Men vi må lytte til mennesker som sier at det å karikere dem på en slik måte, ikke er greit.
Ikke alle har et forhold til blackface eller vet hva det er. For noen kan det virke helt uskyldig. Andre har unnskyldt det med at det er gode intensjoner bak.
Men om man tilhører gruppen som blir karikert, er det gjerne konsekvensene av praksisen – ikke de gode intensjonene – som har noe å si. Og konsekvensene er at det i lengre tid er blitt brukt som et verktøy til å reprodusere stereotypiske og ofte rasistiske ideer om mennesker med afrikansk bakgrunn. Er det da rart at man reagerer?
NRK fjerner ikke «blackface» fra TV-arkivet
Rettferdiggjør diskriminering
Disse samtalene får mye oppmerksomhet nå. Og det mangler ikke på dem som vil latterliggjøre og stemple oss som krenket. Som om det ikke var nok, blir vi også beskyldt for å bidra til et krenkelseshysteri som visstnok innskrenker ytringsfriheten.
Vi bør heller se det som et sunnhetstegn at flere føler at de kan si ifra.
Flere av oss har kjent på ubehaget lenge. Ubehaget som kommer med å tilhøre en gruppe mennesker som lenge er blitt karikert og gjort narr av. Og nei, det er ikke det samme som å karikere noen som tilhører majoriteten.
Et av rasismens sterkeste verktøy er å tildele minoriteter essensialistiske, statiske karaktertrekk. Denne essensialiseringen er med på å rettferdiggjøre diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og andre samfunnsarenaer.
Jeg har selv akseptert ting som jeg visste ikke har vært greit. Humret når noen har fortalt en rasistisk vits og sagt til vennene mine at «jo da, dere kan fint kalle meg n-ordet». Nettopp fordi man risikerer å bli beskyldt for krenkelse om man sier ifra. Men på innsiden har det aldri vært greit.
Olaug Bollestads menighet: Ansatte malte seg svarte og laget «Kongo-tur» for søndagsskolebarn
Har aldri vært greit
Disse tingene har aldri vært innafor. Det var ikke innafor på 1960-tallet og det var ikke innafor på 1990-tallet. I 2020 er vi mange nok som sier ifra om at dette ikke er greit. Og selv om det kan være ubehagelig å høre det, mener jeg at flere bør være åpne for å lytte.
Vi er en del av dette samfunnet. Vi har lov til å kritisere det vi mener er problematisk.
Det å utfordre normer og praksiser som mange lenge har sett på som uproblematiske, er ikke krenkelseshysteri. Det er slik vi alltid har gått fremover.
Aldri har det vært greit å reprodusere homofobi, antisemittisme, rasisme og hat rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelser. Uansett om det gjøres gjennom «humor» eller med de beste intensjoner.
Å kalle samtalene som foregår nå for krenkelseshysteri, er feilslått. Å si tydelig ifra om problematiske praksiser i samfunnet er ikke svakt, det er sterkt.
