Debatt

Manglende strategi for innvandrerhelse skaper ulikhet

  • Sameer Bhargava
    Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse
  • Esperanza Diaz
    Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse
  • Solvei Skogstad
    Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse
  • Hege Linnestad
    Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse
  • Jon Rogstad
    Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse
  • Petter Solheim
    Medisinerstudent

I påvente av at helsetjenester blir tilstrekkelig mangfoldsvennlige og likeverdige, er det fortsatt behov for en egen nasjonal strategi for innvandrerhelse, skriver innleggsforfatterne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Fravær av en egen strategi for innvandrerhelse har ført til mindre oppmerksomhet overfor denne gruppen

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Covid-19-pandemien belyser at vi er avhengige av hverandres gode helse. Smitte blant deler av befolkningen får konsekvenser for hele befolkningen. Helsetjenestene må ha en overordnet strategi som inkluderer alle på en likeverdig måte, noe som kan innebære at noen grupper trenger egne strategier for å bli ivaretatt.

Pandemien har tydeliggjort utfordringer ved organiseringen av helsetilbudet. En del av den målrettede informasjonen for å ivareta innvandrere kunne i starten oppleves som enkeltstående ekstratiltak.

I løpet av pandemien har innvandrerperspektivet utviklet seg til å bli en mer integrert del av en helhetlig strategi. Innvandrere ivaretas nå på en måte vi ikke har sett tidligere, blant annet gjennom utbredt samarbeid med ressurspersoner på flere nivåer, raskt oversatt skriftlig informasjon til flere språk og tolking av muntlig informasjon.

Selv om tiltakene alene ikke er tilstrekkelige for å utjevne alle sosiale og demografiske forskjeller, håper vi at erfaringene tas hensyn til når planene legges for fremtidens helsevesen.

Strategien ble ikke fornyet

Innvandrere og deres etterkommere utgjør nesten en femtedel av befolkningen. Norge hadde en nasjonal strategi om innvandreres helse for perioden 2013–2017. Strategien skulle legge «til rette for økt kompetanse om innvandrergruppers spesielle helseutfordringer, og om kulturelle og språklige utfordringer som opptrer i møtet mellom pasienter med innvandrerbakgrunn og helse- og omsorgstjenesten».

Mot slutten av perioden konkluderte Helsedirektoratet med at strategien hadde vært viktig for innvandrerhelsefeltet, og kom med en rekke anbefalinger til videre arbeid, inkludert en anbefaling om en tverrdepartemental handlingsplan.

Regjeringen valgte likevel ikke å fornye strategien etter 2017. Det ble vurdert at tiden var inne for en naturlig inkludering av helse- og omsorgstiltak for innvandrerbefolkningen i all politikk.

En studie fra Universitetet i Bergen undersøkte omfanget av regjeringens omtale av innvandreres helse etter 2017 ved en gjennomgang av 9000 dokumenter publisert på regjeringens hjemmesider januar 2017 – juni 2020. Dokumentene omhandlet helserelaterte, kulturelle og språklige utfordringer etter kategorier fra den utgåtte nasjonale strategien.

Kun 52 dokumenter omtalte innvandrere, hvorav halvparten var fra 2017, det siste året med en gjeldende nasjonal strategi for innvandreres helse. I årene etter at strategien utløp ble det identifisert betydelig færre dokumenter som omtalte innvandrere.

Fortsatt behov for egen strategi

På sikt bør innvandreres behov ivaretas som en integrert del av felles overordnede strategier. Vi mener imidlertid at helsetjenesten ikke var klar for å inkludere innvandrerperspektivet som en integrert del av overordnede strategier allerede fra 2017, da gjeldende strukturer ikke fremmer likeverdig og god helse i tilstrekkelig grad.

Fravær av en egen strategi for innvandrerhelse har ført til mindre oppmerksomhet overfor denne gruppen, og innvandreres behov synliggjøres i mindre grad når helsepolitikk utformes.

I påvente av at helsetjenester blir tilstrekkelig mangfoldsvennlige og likeverdige, er det fortsatt behov for en egen nasjonal strategi for innvandrerhelse.

Les også

  1. Koronasmitten var skyhøy i enkelte innvandrergrupper. Nå stiger den enda mer.

  2. Mange innvandrere sliter med psykiske helseplager

  3. La oss sette innvandrere i bås – slik at vi alle får bedre helsetjenester | Esperanza Diaz | Jeanette H. Magnus | Giske Ursin

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Integrering
  3. Helse
  4. Helsepolitikk