Debatt

Kort sagt, søndag 8. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Boligbygging og samferdsel. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Selektiv tro på markedskrefter

Ole Pedersen i Tøyen boligbyggelag svarermitt innlegg i Aftenposten 26. juli. Han mener økt boligbygging bare i en viss grad vil dempe boligprisene. Det er fordi boligetterspørselen under de rådende markedsforhold er umettelig – og er uavhengig av det faktiske boligbehovet.

Pedersen viser her en selektiv tro på markedskrefter. Det er feil at boliger er noe man kan kjøpe og lagre for så å innkassere garantert verdistigning. Faktum er at hver eneste bolig blir bebodd enten gjennom utleie eller av boligeieren selv.

Forventninger til selveier- og leiemarkedet for boliger bestemmer kjøpsetterspørselen, som selvsagt ikke er umettelig og som med stor effekt dempes av økt boligtilbud.

Boligbygging i Norge håndteres hovedsakelig markedsbasert og styres av myndighetenes rammer. Kommunene har naturlig planmonopol.

Et i store trekk vellykket system utfordres i pressområder av svakt tempo i reguleringsprosesser. Dermed klargjøres det for få boligtomter, og tomte- og boligprisene stiger.

Som utbygger ser vi dette og løfter frem behovet for flere regulerte boliger gjennom blant annet økt tempo i kommunale reguleringsprosesser. Test gjerne også en tredje boligsektor, men ikke la det distrahere kommunens basisoppgave som tilrettelegger for tilstrekkelig mengde boligtomter.

Et uttrykt mål «på sikt» i Oslo er 20 prosent av nye boliger fra en tredje boligsektor. Det i så fall til en årlig subsidiekostnad på en milliard kroner om de skal være 20 prosent rimeligere enn markedspris.

Uten sterkere langsiktig prioritering av å styrke tilbudssiden er det stor fare for at boligprisnivået dessverre blir enda høyere.

Kjell Kvarekvål, direktør i Kommunikasjon og Samfunnskontakt


Ambisjoner, ikke luftslott

Aftenposten advarer på lederplass 3. august om at Nasjonal transportplan (NTP) ikke må bli et luftslott. De kritiserer Fremskrittspartiet for at vi ønsker å øke regjeringens NTP fra 1200 til 1600 milliarder kroner over 12 år.

De er kritiske til at vi vil bruke så mye av «surt opptjente skattepenger». Er det noe vi virkelig bør bruke de store pengene på, ja, så er det nettopp samferdsel. I regjering sørget vi for en historisk høy satsing på bygging av vei og bane. Det mener vi bør fortsette – fordi det trengs.

Det er mye i statsbudsjettet man kan kutte i, men samferdsel er ikke blant de postene. Man kan også bruke mer oljepenger på å investere i Norge, som samferdselsutbygging er.

Og apropos luftslott: Da Frp med regjeringen lanserte veibyggingsselskapet Nye Veier i 2015, kalte Senterpartiet det «et luftslott». Noen år senere har Nye Veier klart å bygge vei raskere og rimeligere enn først anslått. Det har spart skattebetalerne for flere titalls milliarder kroner. Nå innser de fleste at dette var en suksess.

Det kan lønne seg både å tenke nytt og være offensiv i samferdselspolitikken. Og det er mulig å satse, om viljen er der. Vi sørget for å øke samferdselsbudsjettet med rundt 80 prosent. Hadde vi i forkant sagt at vi skulle det, hadde nok også det blitt karakterisert som et luftslott.

Vi mener at folk flest og næringslivet fortjener bedre veier og jernbaner. Det handler om at folk skal reise og varer fraktes. Raskt, effektivt og ikke minst trygt.

Bård Hoksrud, samferdselspolitisk talsperson, Frp


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt