Debatt

Saken mot Oslo katolske kirke bærer et umiskjennelig inntrykk av forskjellsbehandling | Terje Osmundsen

  • Terje Osmundsen, konserndirektør Scatec Solar ASA

Den katolske kirken lider av dype sår som følge av den ulykkelige medlemsregistersaken og har selv tatt initiativ til å rydde opp og vise at de nå har full orden i sine medlemsregistre, skriver artikkelforfatteren. Foto: Ingar Storfjell

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aldri i moderne tid har et trossamfunn fått så mange nye medlemmer, utført så mange religiøse seremonier og bidratt så mye til «hverdagsintegreringen» som det Den katolske kirke har stått for i Norge det siste tiåret.

Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland har imidlertid politianmeldt Oslo katolske kirke, ved biskop og økonomisjef, for «mulig bedrageri».

Samtidig kreves tilbakebetalt 40,5 millioner kroner fordi Oslo katolske kirkes metoder for å registrere strømmen av nye katolikker i Norge har vært dårlige og til dels kritikkverdige.

Selv det faktum at man i ettertid kan dokumentere at det faktiske medlemstallet har vært større enn det man har krevd tilskudd for, er noe fylkesmannens og departementets jurister har valgt å se bort fra.

Medlem ved dåpen, uansett land

I klagen, som Kulturdepartementet avviste 5. februar, viser Oslo katolske kirke til trossamfunnsloven der det heter at «Trudomssamfunnet fastset selv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på», og at det offentlige tilskuddet «skal utreknast etter kor mange som høyrer til samfunnet».

Terje Osmundsen. Foto: Åserud, Lise

Helt sidens kirkens unnfangelse har det vært dåpen – og bare den – som avgjør hvem som «høyrer til» i Den katolske kirken.Hvorvidt dåpen fant sted i Norge, Polen eller Filippinene spiller ingen rolle, den døpte er uansett medlem av den katolske verdenskirken.

Samtidig har trossamfunnene plikt til å levere oppdaterte lister over «registrerte medlemmer». Det er her rutinene har sviktet for.

Mange katolikker kommer fra land der det er stor skepsis til å rapportere sin religiøse tilknytning i offentlige registre. For å bøte på dette tok Oslo katolske kirke i en periode i bruk registreringsmetoder som ikke krevde at den enkelte selv bekreftet sitt «medlemskap». Dessverre førte dette til at en del personer ble antatt å være katolikker og registrert i medlemsregisteret.

Metoden som ble brukt var kritikkverdig, men opprydningen i ettertid viste at langt de fleste viste seg å være katolikker. Feilmarginen var på 4 prosent, for øvrig den samme feilmarginen som Den norske kirke har i sitt register.

Tilbudt å betale tilbake

Oslo katolske kirke har beklaget metoden og tilbudt å betale tilbake for alle feilregistrerte. Staten mener dette ikke er godt nok og vil ha tilbakebetalt for alle som opprinnelig ble registrert uten personlig samtykke, selv om disse i ettertid har bekreftet at de er og har vært katolikker hele tiden.

Oslo katolske kirke har i dag 136.000 registrerte medlemmer, 15 prosent mer enn de søkte om støtte for ett år siden og hele 60 prosent mer enn «medlemstallet» som Fylkesmannen har lagt til grunn for sitt tilbakebetalingskrav og sin anmeldelse.

Oslo katolske kirke-saken bærer et umiskjennelig bilde av forskjellsbehandling.

Tidligere sivilombudsmann, Arne Fliflet, skriver om saken: «Jeg er kommet til at mye tyder på at de reglene og den praksis som har vært fulgt har et usikkert, uklart og tvilsomt rettslig grunnlag.»

Eksempelvis har nordiske lutherske folkekirkene i Norge mottatt statlig støtte bare på grunnlag av lister over hvem som har flyttet fra sine respektive hjemland, uten krav til «personlig samtykke».

Det har videre vært dokumentert feilregistreringer i Den norske kirke uten at dette har ført til krav om tilbakebetaling av støtte.

Den katolske kirken lider av dype sår som følge av den ulykkelige medlemsregistersaken og har selv tatt initiativ til å rydde opp og vise at de nå har full orden i sine medlemsregistre.

Ingen kan være tjent med at denne juridiske tvisten skal fortsette å nage i årevis, mens den føres for norske rettsinstanser og eventuelt ender som sak i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Noen med ansvar, men uten prestisje i saken, bør ta initiativ for å avslutte den med et utfall som begge parter kan leve med.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Har du lest om saken mot Oslo katolske kirke? Her finner du flere artikler:

  1. Les også

    Nå kan medlemsjuks-regning bli dobbel så stor

  2. Les også

    Krever 40 millioner tilbake fra Den katolske kirke

  3. Les også

    Biskopen hardt ut mot kritiker i egne rekker

  4. Les også

    Oslo katolske bispedømme har en uavklart politisak hengende over seg. Ventetiden er en straff i seg selv | Lisa Wade

  5. Les også

    Ansatt slår tilbake mot ledelsen i Oslo katolske bispedømme

  6. Les også

    Ingen represalier i vårt bispedømme

Les mer om

  1. Debatt