Med fasit i hånd kan det konkluderes med at norske meningsmålere ikke bare traff, men også traff presist | Eriksen og Pedersen

Treffsikre målinger.

I forkant av mandagens stortingsvalg var det knyttet spenning til hvorvidt de tendensene man så på meningsmålingene før valget, skulle materialisere seg i de faktiske resultatene.

Med fasit i hånd kan det konkluderes med at norske meningsmålere ikke bare traff, men også traff presist, selv på småpartiene rundt sperregrensen, som anses som de vanskeligste partiene å måle (små velgerbevegelser gir store utslag i mandatfordelingen).

Ser vi på gjennomsnittet av alle landsrepresentative målinger i september, er samtlige avvik mellom målingene og valgresultatet innenfor de statistiske feilmarginene, som ofte anses som forutsetningen for å kunne si at man har truffet godt.

Det er også tilfredsstillende at de viktigste trendene ved dette valget (Aps tilbakegang, Senterpartiet og SVs fremgang, de små partienes kamp mot sperregrensen) også ble tydelig identifisert gjennom valgkampen.

Erfaringer fra utlandet

Debatten om hvorvidt man kan ha tillit til meningsmålinger er i hovedsak erfaringer fra valg i utlandet, særlig det britiske parlamentsvalget i 2015 og det amerikanske presidentvalget i 2016.

For sistnevnte valg har imidlertid analyser i etterkant vist at målingene i stor grad viste den faktiske stemmefordelingen, men i et system med enkeltmannskretser vil små velgerbevegelser gi store utslag, noe som var tilfellet i flere vippestater i det amerikanske presidentvalget.

Samtidig har man i 2017 gode eksempler på at meningsmålinger treffer godt på valgresultatet – både det franske presidentvalget og det nederlandske parlamentsvalget er slike eksempler.

Liten grunn til å tvile

For Norge har det historisk vært liten grunn til å tvile på meningsmålingenes evne til å forutse valgets tapere og vinnere.

Som Bernt Aardal og Johannes Bergh viste i sin kronikk i Aftenposten 21. august 2017, var for eksempel gjennomsnittlig avvik fra de siste meningsmålingene opp mot valgresultatet for samtlige partier ved stortingsvalget i 2013, under 0,5 prosentpoeng.

I år kan det se ut som om avviket blir enda mindre.

Det er selvsagt enkeltmålinger som har vist større avvik, også tett opp mot valget, men dette ligger i meningsmålingens natur – man skal være forsiktig med å tolke enkeltmålinger, men ser man på gjennomsnittet av målingene, er det erfaringsmessig et meget godt samsvar.

Statistiske feilmarginer

Alle meningsmålinger er imidlertid beheftet med usikkerhet i form av statistiske feilmarginer, noe mediene ofte unnlater å vektlegge i sitt ønske om å skape lesbare saker – ofte blir frem- og tilbakegang som er godt innenfor de statistiske feilmarginene feilaktig fremstilt som reelle endringer, noe som lett kan virke forvirrende for den som ikke har kompetanse innenfor statistikk.

Vi vil samtidig benytte anledningen til å rose mediene for i noe større grad i denne valgkampen å fremheve denne usikkerheten, samt bruke spalteplass til å redegjøre for teknisk informasjon om de enkelte målingene, som utvalgsstørrelse og metode for datainnsamling.

Vi håper denne positive utviklingen kan fortsette, noe vi tror er viktige både for mediene og for publikum.

Verifiserbare fakta

Avslutningsvis vil vi, tross gleden over igjen å ha truffet godt, peke på at det er ingen selvfølge at meningsmålinger i fremtiden vil ha samme grad av prediksjonsevne.

Den norske analysebransjen består gjennomgående av aktører med høy grad av faglig stolthet og profesjonalitet, som i stor grad viser åpenhet omkring metoder og teknikker og som ikke er villige til å ofre kvalitet for kortsiktige kostnadsbesparelser.

Dette tror vi er viktig for bransjen, og viktig for samfunnet som helhet, slik at man i så stor grad som mulig får en debatt basert på verifiserbare fakta heller enn synsing og antagelser.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag: