Debatt

Fire myter om flyktningstrømmen | Andreas Skulstad

  • Andreas Skulstad
Strømmen av asylsøkere ble en utfordring for Norge. Mange måtte overnatte utenfor Politiets utlendingsenhet.

Som følge av den store flyktningstrømmen til Norge den siste tiden, har det dannet seg et veldig dramatisk bilde i mediene og i kommentarfeltene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torsdag 7. januar sa integreringsminister Sylvia Listhaug i et intervju i Aftenpostenat hun var bekymret for sine barns fremtid på grunn av flyktningsituasjonen. Slike uttalelser fra en ansvarlig statsråd bidrar til å skape frykt og å nøre opp om uriktige myter om innvandringen.

Det er særlig fire myter som har fått lov til å dominere debatten den siste tiden. Disse trenger en nyansering. For den faktiske situasjonen er nok mye mindre dramatisk enn det man kan få inntrykk av.

Jeg opplever at det særlig er fire myter om innvandringen som i for stor grad har fått lov til å dominere debatten den siste tiden. Disse trenger en nyansering.

Myte 1: Flyktningene er ikke fra Syria, og trenger ikke beskyttelse.

Det har vært ulike medieoppslag om asylsøkere som har levert falske papirer og løyet om identiteten sin. Andre igjen har ikke vært fornøyd med standarden på mottaket og på maten, og har reist frivillig ut til andre land for å søke asyl der, eller gått i demonstrasjonstog. Som følge av dette, blir det sådd tvil om mange av flyktningene egentlig har et reelt beskyttelsesbehov. Hvis slike enkelthendelser får lov til å definere den generelle debatten, har vi ett problem.

Andreas Skulstad

Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) viser til at under halvparten av flyktningene som kom til Norge i 2015 er fra Syria. De resterende kommer i all hovedsak fra Afghanistan, Irak, Eritrea og Iran. Alle svært urolige land som kvalifiserer for beskyttelse.

Statistikk fra IMDI (Integrerings— og mangfoldsdirektoratet)viser at de aller fleste asylsøknadene innvilges, kun 25 prosent av alle vedtak IMDI gjorde mellom januar og november i 2015 innebar avslag eller utsendelse til et trygt tredjeland. De som kommer trenger altså beskyttelse.

Myte 2: Flyktningene er for det meste unge kriminelle menn.

Frykt for et mer utrygt lokalsamfunn synes å være et gjennomgangstema på folkemøter om etablering av flyktningmottak. Hendelsene der asylsøkere på mottak har begått voldelige handlinger mot noen fra lokalbefolkningen, har selvfølgelig forekommet. Knivdrapene på Valdressekspressen i 2013 er et eksempel. Men dette er sjeldent, sist gang noe lignende skjedde var for 10 år siden.

Når voldelige hendelser skjer, er det de som får dominere nyhetsbildet. Det stemmer at kriminaliteten er høyere blant innvandrere enn blant etniske nordmenn. Men her medregnes også EØS-borgere, som kriminelle som begår vinningskriminalitet – for eksempel fra Øst-Europa.

Blant de som har vært på asylmottak de siste 15 årene, er bare 60 prosent menn - og blant disse igjen bare en andel som er enslige mindreårige. Mange har enten påbegynt eller avsluttet utdanning før de kom til Norge. De aller fleste er lovlydige mennesker med ærlige hensikter som har måttet flykte for sitt eget liv. Sannsynligheten er nok større for å komme til skade i en bilulykke enn å bli overfalt av en asylsøker.

Myte 3: Det kommer så mange flyktninger til Norge at det truer norsk kultur.

Særlig i kommentarfeltene ser det ut til å være stor frykt for at den store innvandringsstrømmen vil føre til at de som blir betegnet som ”etniske nordmenn” på sikt vil bli en minoritet. Hvorvidt dette scenarioet i seg selv er et onde eller ikke, skal jeg ikke gå mye inn på, men heller prøve å finne ut hva Statistisk Sentralbyrå sine tall om befolkningsendringer sier om dette.

Første- og andregenerasjons innvandrere utgjør i følge SSB 16,5 prosent av befolkningen. Av disse er 55 prosent europeere. Jeg ser bort fra denne gruppen, da det ikke later til å være disse som bekymrer.

De som derimot skaper de store overskriftene, er de som kommer hit som flyktninger. De utgjør i underkant av 30 prosent av alle innvandrere, og 4,7 prosent av den totale befolkningen i Norge.

«Frykten for å bli en minoritet i overskuelig fremtid virker ganske grunnløs.

Dersom den samme innvandringstakten skulle fortsette de neste 50 årene som de foregående 50, vil vi ta i mot 243.281 nye innvandrere frem til 2060.Medregnet de som allerede er her, utgjør det 486.562 mennesker, og i overkant av 7 prosent når befolkningsveksten har blitt tatt høyde for. Frykten for å bli en minoritet i overskuelig fremtid virker altså ganske grunnløs, og vil i hvert fall ikke skyldes at vi tar i mot for mange flyktninger.

Myte 4: Dersom innvandringsstrømmen ikke stanses, går staten konkurs.

Det har vært mange medieoppslag om hvor mye penger innvandringsstrømmen kommer til å koste den norske staten. Satt på spissen, kan man få inntrykk av at dersom vi ikke stanser innvandringsstrømmen, vil velferdsstaten snart bryte sammen og Norge gå konkurs. Denne debatten har kanskje blitt blåst urettmessig mye opp. Regjeringen ansår at den økte innvandringsstrømmen vil koste staten 9,5 milliarder kroner i 2016. Dette er et tilsynelatende høyt tall. Men sammenlignet medstatens beregnede inntekter for samme år på 1241,8 milliarderkroner, virker summen mindre betydelig.

For å eksemplifisere dette, kan vi se for oss en privatperson med en inntekt lik medianinntekten på 431.000 kr, som deltar på en julekonsert arrangert av Kirkens Nødhjelp til inntekt for et brønnprosjekt i Øst-Afrika. Dersom denne personen skulle gitt en like stor andel av inntekten sin til dette veldedige formålet, som det staten bruker av sin på å ta i mot innvandringsstrømmen, ville dette tilsvare 3300 kr.

En forholdsvis stor engangssum, men ikke unormalt mye penger. Mange som gir faste beløp hver måned, kommer kanskje opp i en slik sum i løpet av et år uten å løpe noen risiko for å gå personlig konkurs, og vil fortsatt ha evne til å ha et høyt forbruk.

«Vi vil fortsatt ha evne til å ha et høyt forbruk».

Med det antallet flyktninger som har kommet til Norge den siste tiden og den kostnaden dette påfører samfunnet, kan vi avblåse at det er noen flyktningkrise for Norges del. Summene er så små at de aller fleste av oss ikke kommer til å merke så mye til det. Den virkelige krisen befinner seg i Syria og de omkringliggende landene, der over 7 millioner mennesker er drevet på flukt, og i Irak og andre land som gjennomgår IS sine herjinger. Akkurat nå trenger noen av disse å få beskyttelse i Norge. Det har vi både mulighet og god råd til å gi. Det kommer til å gå bra med oss selv om vi hjelper.

På twitter @skulstada

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her kan du lese mer om :

Flyktningstrømmen til Norge, slik den var i november i fjor.

Flyktningstrømmen krever langvarig mobilisering, skrev Aftenposten på lederplass i september 2015.

Slik mente statsminister Erna Solberg i november i fjor at regjeringen kunne styre flyktningpolitikken.

Og slik vil NAV-direktør Sigrun Vågeng integrere asylsøkere og få dem i jobb.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    OSLO
    Publisert:

    Han kjøpte biler, dyre klokker og en leilighet i Spania. Nå vil påtalemyndigheten inndra formuen.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5