Debatt

Nesten 19 av 20 lærerstudenter strøk ikke på matteeksamen | Sigrid Josefine Holtvedt

  • Sigrid Josefine Holtvedt, lærerstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Flere studenter valgte å la være å jobbe så mye med den nasjonale deleksamenen. En eksamen «som uansett ikke betydde noe, for man fikk jo godkjent selv om man strøk», mente mange studenter som hadde fire, fem eller seks andre eksamener i vår, skriver innleggsforfatteren.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunnskapsministeren er skremt av resultatene på matteeksamen for lærerstudentene. Aftenposten og VG skriver at 37 prosent av lærerstudentene som tok nasjonal deleksamen i matematikk, fikk strykkarakter. Informasjonen deres er korrekt også for studentene på HiOA på grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn.

Det som ikke nevnes er at 94,12 prosent av de samme lærerstudentene, som tok muntlig eksamen i matte, fikk ståkarakterer.

Når jeg går inn på Studentweb og sjekker statistikken for muntlig eksamen i matte, er det et fåtall av studentene som strøk, faktisk bare 5,88 prosent. 79,41 prosent fikk karakter C eller bedre.

Altså nesten 19 av 20 studenter strøk ikke på matteeksamen.

Teller ikke på vitnemålet

Jeg går på HiOA og studerer til å bli grunnskolelærer 1.-7.-trinn. Før jul fikk vi vite at vi måtte ha en ekstra nasjonal deleksamen i matte.

Lærerne sa at den bare skulle teste oss i brøk og at den ikke ville telle på vitnemålet.

I vår hadde vi også en muntlig eksamen i matte, som faktisk betydde noe, men med mange flere emner, inkludert brøk.

Sigrid Josefine Holtvedt.

Flere studenter valgte å la være å jobbe så mye med den nasjonale deleksamenen. En eksamen «som uansett ikke betydde noe, for man fikk jo godkjent selv om man strøk», mente mange studenter som hadde fire, fem eller seks andre eksamener i vår.

Er matte viktigst?

Det er ikke slik at bare én «test» kan vise alle lærerstudentenes kompetanse.

Det virker som at kunnskapsministeren mener at matte er det viktigste faget på grunnskolen, men hva da med norskkunnskapene, naturfagskompetansen og engelskferdighetene?

Og hva da med den eksamenen i matte som studentene faktisk leste seg veldig godt opp til?

Matte er et obligatorisk fag for alle studentene i to år. Ikke alle velger å gå videre med det. Men mange av disse studentene kommer likevel til å bli gode mattelærere. Mange av dem kommer til å bli flinke norsklærere og kunnskapsrike engelsk- og naturfagslærere. Men ikke alle engelsk- eller norsklærere skal bli mattelærere.

Hvorfor blir kunnskapsministeren skremt? Når det ikke er sikkert at halvparten av studentene en gang skal undervise i matte?

For eksempel skriver VG i artikkelen: «Det er lærerstudenter som i fremtiden skal kunne undervise i alle fag i barneskolen som fikk testet sine matematikk-kunnskaper under denne eksamen.»

Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot «alle fag», nettopp fordi det er så mange andre fag hvor det er viktig å ha lærere med god kompetanse.

Fremtidens lærere

I pedagogikkfaget, om elevenes læring og utvikling, ser man også gode resultater. Bare 4 prosent strøk på den eksamenen i år, en nedgang fra 8,54 prosent i fjor.

Ut ifra dette vil jeg påstå at disse lærerstudentene kommer til å gjøre det strålende i arbeidslivet, og jeg gleder meg til å starte selv.

Jeg synes det er leit at politikere gang på gang spekulerer om lærerstudentenes kompetanse uten å få med hele bildet.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les også

  1. Alle elevene hans fikk seksere på matteeksamen

  2. Kronikk: Matte skal være et fag for alle

Les mer om

  1. Lærere
  2. Høyere utdanning
  3. Skole og utdanning