Debatt

Kort sagt, 4. oktober

  • Redaksjonen

Humanistisk gravferd, det nye Regjeringskvartalet, DAB og valgordning. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvem passer humanistisk gravferd for?

I Aftenposten 2. oktober bruker Jan Bøhle betegnelsen «skriftlærde» om oss i Human-Etisk Forbund. Det er ikke treffende for mitt virke som gravferdstaler. Jeg har holdt humanistiske gravferder på vegne av forbundet i nesten 40 år.

Det er vanskelig å kjenne seg igjen i den kritikken forbundet har fått i Aftenpostens spalter. Vi har utformet våre seremonier med tanke på ateister og andre som er seg bevisst at ord og tekst faktisk betyr noe. Derfor ønsker de ikke at det brukes/synges ord som ikke gir dem noen mening. Dette har noe med deres ærlighetsopplevelse å gjøre. De vil ha seremonier på et rent menneskelig grunnlag uten religiøse innslag.

Som medarbeider har jeg ønsket å være en garantist for at det er dette vi hjelper til med og ikke noe annet. Det er helt klart at noen ikke-troende likevel ser annerledes på det. Men de behøver ikke bruke oss. Vi er ikke en serviceorganisasjon for alle.

Våre representanter har i flere medier de siste dagene likevel gitt uttrykk for at vi kan være ganske fleksible. Det er ikke typisk for oss at vi alltid nekter folk både det ene og det andre.

Jan Bøhle gir god informasjon om alle mulighetene. Takk for det.

Rolf Solheim, Oslo


Keiseren har ingen klær

«Hvordan sikkerheten skal opprettholdes på området, er inntil videre unndratt offentligheten,» heter det i omtalen av vinnerprosjektet for det nye Regjeringskvartalet.

Paradokset er at detaljløsninger er «unndratt offentligheten», mens keiseren står der naken med hverken brynje eller skuddsikker vest!
Viktig for å hindre uønskede hendelser ved krig og terror er å spre risiko, og legg ikke alle eggene i en kurv! Høyhus er høyrisiko. Stikkord er eksponering og evakuering. Jeg nevner ikke 11. september eller høyhusbrannen i London.

Fjottolfsyndromet gjør det urovekkende og pinlig at fokus er så preget av å sikre seg mot en bil med sprengstoff.

De tidligere utenriksministrene Kjell Magne Bondevik, Bjørn Tore Godal, Knut Vollebæk og Thorvald Stoltenberg har gått ut med kloke refleksjoner som «Samling av alle våre departementer på et sted kan ikke ivareta moderne sikkerhetshensyn, og mange land har valgt å ha sitt utenriksdepartement separat, slik som i Norge. Det gir en mulighet for å bruke utenriksdepartementet som et utstillingssted».
Det er uforståelig at R5, med sine 50.000 m², ikke kan inngå i planene ut fra sikkerhetshensyn.

Ved å tenke mer overordnet og fri seg fra Fjottolfsyndromet vil det kunne utvikles et mindre sårbart og mer robust prosjekt med lavere bebyggelse, en bedre byplan, bevare Picasso og få et vesentlig rimeligere prosjekt.

Sigmund Asmervik, professor emeritus


Hvorfor dette hatet mot DAB? Mye følelser og lite fakta?

Alt er galt med DAB – dekningen, lydkvaliteten, teknologien, kostnadene osv. Med FM er alt supert. Og så er det jo mye greiere å lytte til radio på mobilen, eller internett?

Her hos oss har vi hatt DAB-radioer lenge. Årsak: Vi ønsket flere/andre kanaler og stabil lydkvalitet. Og vår opplevelse? Det var akkurat det vi fikk. Det gjelder hjemme i Asker – hvor vi tidligere hadde problemer med å få stabile signaler på FM. Nå hører vi på NRK Jazz, Sport, P7 Klem osv. Og ikke klarer jeg å høre den angivelig dårlige lydkvaliteten på DAB+.
Alt dette gjelder tilsvarende på hytta på fjellet. Her fikk vi tidligere inn dårlige NRK P1-signaler, og stedvis litt P4 med enda dårligere signalkvalitet. Punktum.

På veien opp til hytta fikk vi med FM inn litt NRK P1, litt NRK P2, litt Radio Norge. Nå har vi stabile DAB-signaler hele veien.
Radio på mobil koster skjorta og vel så det. Hvor praktisk er radio på PC/ internett? Og lydkvaliteten? De DAB-radioene vi har kjøpt, kostet mellom 300 og 700 kroner. For øvrig – det er neppe realistisk å drifte både DAB og FM.

Argumentet om at krisevarslingen blir mangelfull med DAB, holder neppe. Så vidt jeg har lest meg til, skal DAB dekke flere innbyggere enn FM-nettet.
Er dette en ny vri på holdningen «alt nytt er skummelt»? Hva med å lytte til fakta fra «kjentfolk»?

Bård Boije, siviløkonom


Valgordning og statsstyre

Yngve Gauslå imøtegår i Aftenposten 26. september min støtte av 20. september til enmannskretser.
Stortingspartiene er sosialdemokratiske og veldig like i praksis. Enmannskretser gir klarere alternativer og flere valgmuligheter. Klarere ansvar reduserer kompromisser og skyldtildeling.
Gauslå hevder at knapt andre enn Ap og Høyre realistisk ville få mandater. Eksempelgrunnlaget er ikke konsekvent: I 2010 fikk de britiske liberaldemokrater 9,5 prosent av setene og kom i regjering.

Enmannskretser gir incentiv til konsentrert opposisjon til etablerte, styrende partier og dermed større gjennomslagssjanse. Folk føler seg i dag tvunget til å stemme på det minste ondet. Større bredde reduserer dette.
Mange er veldig opptatt av lik representasjon. Viktigere er å begrense statens makt overfor den enkelte. Dagens skranker er som kyskhetsbelter med nøklene lett tilgjengelig.

Valgordningen bør sees i en større sammenheng. Er statsstyret, herunder partivesenet, egnet til å beskytte de grunnverdier som folket søker beskyttet?

J.K. Baltzersen, redaktør av «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?»

Les mer om

  1. DAB
  2. Regjeringskvartalet
  3. Stortingsvalg 2017

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 28. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 26. september

  3. DEBATT

    Var konkurransen om nytt regjeringskvartal reell?

  4. DEBATT

    Stopp Suicide City!

  5. DEBATT

    Det er Y-blokken som gjør Regjeringskvartalet til Regjeringskvartalet

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. oktober