Debatt

I Norge kryr det av tyske og britiske agenter | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter

Under 1. verdenskrig var Europa en slagmark – der spionasje spilte en stor rolle. Til tross for nøytraliteten var det mange spioner på norsk jord – tyske og britiske agenter. Foto: VictorKomissar / Shutterstock / NTB Scanpix

En tysk baron med bombekofferter på Grünerløkka. Tyske og britiske agenter i norske havner. Nordmenn rekruttert som spioner. Alt for 100 år siden i år.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Våren 1917 opprettholdt Norge sin nøytralitet i skyggen av 1. verdenskrig. Men selv om nordmenn ikke lå i skyttergravene, døde særlig norske sjøfolk som følge av bl.a. torpedering – over 2000 i løpet av hele krigen.

Norge skar heller ikke klar av én virksomhet som følger alle kriger: spionasje. Spesielt Tyskland som i 1917 befant seg på vikende front, forsøkte å gjøre Norge til en egen «slagmark».

Spioner i havnebyene

Både tyske og britiske agenter var plassert i Norge for å spionere – særlig på skipstrafikken og havnene ved å notere skipsanløp og avganger, type last, skipets tonnasje osv. Dette ble særlig viktig etter at Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig i Atlanteren i februar 1917.

Cato Guhnfeldt

I noen tilfeller ble agenter, først og fremst tyske, mistenkt for regelrett sabotasje for å forpurre at verdifull skipslast havnet på motstandernes hender. Tyskland brukte også norsk jord til å rekruttere spioner, dessuten til å formidle hemmelige meldinger, hovedsakelig til og fra Storbritannia.

Også diplomater

Både Storbritannia og Tyskland mobiliserte sine diplomater til spionasjeformål i Norge – stikk i strid med den offisielle instruks for slike personers virksomhet. En britisk agent vi kjenner, var Edgar Emil Manicus Nielsen, populært kalt «Tom». Han hadde dansk mor, britisk far og var utdannet ved en fin privatskole i Winchester i Sør-England.

24. januar 1916 ble den da 23 år gamle Nielsen plassert som visekonsul i Ålesund, en viktig transitt- og fiskerihavn. Hans viktigste oppgave besto i å rapportere regelmessig om norsk og utenlandsk skipsfart tilbake til London, hvilket han gjorde frem til 1919. Nielsen skulle senere også få en viktig etterretningsrolle under 2. verdenskrig, da som leder for Special Operations Executive ved den britiske legasjon i Stockholm. Her var han, med kallebetegnelsen «onkel», en viktig kontakt for flere norske agenter og motstandsfolk, særlig fra Kompani Linge.

Malerspionen fra Odda

Flere nordmenn ble under 1. verdenskrig rekruttert direkte til spionasjeoppdrag, trolig fra begge krigførende sider.

Den mest kjente av disse skulle bli maleren, forfatteren og kirkerestauratøren Alfred Hagn – som opprinnelig het Hagen og var fra Odda. Han vokste opp i Stavanger, Chicago og Kristiania.

Før krigen livnærte han seg som kunstmaler, men uten stor suksess på grunn av sin modernisme. I 1916 ble Hagn rekruttert som spion av den tyske flåtes etterretningstjeneste. Foranledningen var angivelig kontakt med tyskere i forbindelse med restaureringen av Røldal stavkirke.

Kort karrière

Tyskerne sendte ham til London under dekke av å være korrespondent for Dagbladet. Men karrièren ble kort.

Etter sin ankomst i april 1917, ble Hagn allerede 24. mai arrestert på sitt hotell av den britiske etterretningstjenesten MI5. Britene var blitt tipset av det norske Opdagelsespolitiet – datidens overvåkingspoliti. Som utlending ble han stilt for en militærdomstol og dømt til døden.

Det var en pinlig affære for Norge, men både norske diplomater og pressekolleger klarte å hindre publisitet utover noen små notiser i avisene. Den norske legasjonen i London betalte Hagns forsvarsadvokat med utenrikstjenesten penger.

På dødscelle i Tower of London

Hagn ble ført til Tower of London og plassert på dødscelle. Men like før henrettelsen ble dommen omgjort til straffarbeid.

Britene brukte nemlig Hagn-saken til å presse Norge til å innta en mer britiskvennlig holdning. Særlig mislikte man den norske utenrikshandelen med Tyskland. Det var norsk ettergivenhet i pågående handelsavtaler med britene som til slutt reddet Hagns hode.

Etter å ha sultestreiket ble han benådet i 1919 og utvist fra Storbritannia.

Under 2. verdenskrig ble Hagn NS-medlem og siden medhjelper for blant annet den tyske etterretningsorganisasjonen Abwehr. Etter krigen ble han dømt for sitt samarbeid med tyskerne, men unngikk soning på grunn av svak helse. Han døde i Oslo i 1958.

Bombekuppet i Oslo

Den mest kjente avsløringen av tyskernes virksomhet i Norge skulle bli oppdagelsen av et stort tysk bombelager på Grünerløkka i Kristiania i midten av juni 1917.

I kjølvannet av oppdagelsen ble den tyske diplomatkuréren baron Friedrich Walter von Rautenfels avslørt som den ansvarlige. Under diplomatisk dekke og hjulpet av en sabotasjegruppe bestående av finske statsborgere, hadde baronen smuglet over 200 bomber og tilhørende tennsatser til Norge. Bombene skulle brukes til å sprenge allierte skip før disse seilte av sted.

I en av bygårdene i Sverdrups gate på Grünerløkka, i en loftsbod, befant det seg en stabel store, tunge kofferter. Det oppsiktsvekkende innholdet skulle felle en tysk baron og storspion. Foto: Einar Solvoll

Det endelige storbeslaget av en stabel med store, tunge kofferter ble gjort i en loftsbod i bygården Sverdrups gate 10 på Grünerløkka. Man fant også flere bomber og detonatorer på toppen av flere takbjelker, dessuten flere kofferter i bagasjeoppbevaringen på Østbanestasjonen, dagens Oslo S.

Ubrytelige tyske segl

Koffertene var imidlertid forseglet med seglet fra det tyske utenriksdepartementet, et segl som ikke kunne brytes. Til slutt ga den norske justisminister Otto Blehr klarsignal til å bryte diplomatseglene og åpne koffertene.

Den tyske legasjon ble invitert til å være til stede, men ingen dukket opp.

Til nordmennenes store lettelse var koffertene fylt av bomber og tennsatser – til og med fyllepenner og sigaretter med sprengladninger kom for dagen. Bombene ble siden flyttet ut til Hovedøya og fotografert på et langbord.

Mens noen av de arresterte finnene innrømmet forholdet, blånektet den arresterte baronen som sa bombene skulle brukes i finnenes kamp mot russerne.

Norsk diplomatisk seier

I alt fant det norske Opdagelsespolitiet 215 bomber, 490 tennmekanismer og 459 små syreglass til å lade tennmekanismene som følge av det som ble kalt Rautenfels-kuppet.

Trolig ble nordmennene tipset av fransk etterretning som hadde rekruttert en av finnene som dobbeltagent. Siden avslørte politiet medhjelpere av sabotasjegruppen i Bergen, Trondheim, Porsgrunn og Kirkenes.

Von Rautenfels, som hadde diplomatisk beskyttelse, ble utlevert til Tyskland. De finske medhjelperne ble derimot dømt til opptil seks års fengsel, regnet som svært strenge straffer for 100 år siden.

Tynt tysk forsvar

9. juli 1917 beklaget Tyskland overfor Norge at diplomatkoffertene var blitt misbrukt til å frakte bomber. Tyskerne forsvarte seg med at et perifert militærkontor hadde organisert det hele på eget initiativ.

På norsk side var man lettet over den tyske innrømmelsen, samtidig som den også påkalte smilet.

Fortsatt skulle mange spioner fortsette sin virksomhet i Norge i over et år frem til verdenskrigens slutt i november 1918. Men flere store sabotasjeaksjoner fikk man altså forpurret.

Kilder: Wikipedia, NRK/Dokumentar, C. Guhnfeldt: Bomb Gestapo-hovedkvarteret.

Nederlandske Mata Hari, angivelig tysk spion og en av 1. verdenskrigs mest legendariske personer. FOTO: NTB scanpix Foto: TT / NTB Scanpix

Større hendelser krigsåret 1917

  • Februar: Tyskland går til uinnskrenket ubåtkrig
  • Mars: Tsaren Nicolai II abdiserer i Russland
  • April: USA går inn i krigen på alliert side
  • Oktober: Spionen Mata Hari henrettes av franskmennene
  • November-desember: Slaget ved Cambrai

  • Les flere av Cato Guhnfeldts historiske artikler:
  1. Les også

    Kronikk: Kodejakten før Pearl Harbor | Cato Guhnfeldt

  2. Les også

    Den enestående sølvskatten i Pompeii | Cato Guhnfeldt

  3. Les også

    Romas skjulte kjempestadion | Cato Guhnfeldt

  4. Les også

    Den dødelige streiken | Cato Guhnfeldt

  5. Les også

    Slik ble Sarpsborg maktsenter på Østlandet | Cato Guhnfeldt

Les mer om

  1. Første verdenskrig
  2. Historie
  3. Krigshistorie
  4. Spioner

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hun var USAs ambassadør til Norge da nazistene invaderte

  2. VERDEN

    Snøkrabber, FN og norske soldater i Litauen: Slik preger første verdenskrig oss i dag

  3. DEBATT

    Vi bør få en nasjonal museumspark for militær flyhistorie på Kjeller!

  4. KRONIKK

    9. april 1940: Hva var det som traff oss? | Sven G. Holtsmark og Lars Rowe

  5. VERDEN

    Konebytter, fyllerør og iskalde lytteposter: Her er åtte av hysj-tjenestenes største brølere

  6. A-MAGASINET

    Kort forklart: Da Norge jublet for freden, var det noen som holdt pusten