Debatt

Kort sagt, 6. april

  • Redaksjonen

Elsykler, byutvikling, biodrivstoff og pasientskadeordning. Her er dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Elsykler bør ikke slippes løs på sårbare skogstier

Elsykler på stier i Marka er en dårlig idé. Sykling på vanlige turstier som blant annet går over myrer og i terreng som lett slites ned, er allerede nå et problem en del steder og burde begrenses, ikke oppmuntres. Å slippe elsykler løs her er ikke forsvarlig.

Jeg deler Regjeringens ønske om at mange skal bruke Marka, og kanskje er det behov for å gjøre deler av Marka mer tilgjengelig? Elsykler på etablerte grusveier og tilrettelagte turveier/turstier er rimelig siden syklene lager lite støy, og underlaget tåler sykling, men når produsentene ser markedsmulighetene, kommer det garantert offroad- og fatbike-varianter som tar seg frem omtrent hvor det skal være.

Marka-loven bør ikke endres, og elsykler bør ikke slippes løs på sårbare skogstier.

Rolf Utgård, Oslo


Er skogen et blindspor i klimakampen?

Aftenposten og en rekke miljøorganisasjoner mener at biodrivstoff i beste fall er et blindspor.

De fremhever elektrisitet og batterier som fremtidsløsningen. De har ikke oppfattet at biodrivstoff fra skogen har et vesentlig fortrinn i forhold til elektrisitet fordi norsk skog forvaltes slik at vi samtidig tar store mengder karbondioksid direkte fra atmosfæren.

Selv om norskprodusert elektrisitet er utslippsfri, må vi være klar over at denne kan erstatte kullkraft i andre land og gi store utslag i det globale klimaregnskapet.

SVs tidligere leder og miljøvernminister, Erik Solheim, leder nå UNEP, som er FNs miljøorganisasjon. Ved siste årsskifte la de frem den såkalte GAP-rapporten. Her anbefales bioenergi meget sterkt. De vil ha vesentlig økt utnyttelse av skogen. Skog som vokser, er den eneste muligheten til å ta store mengder karbondioksid ut av atmosfæren. UNEP anbefaler dessuten biologisk karbonlagring i form av biokull. Biokull kan være det samme som trekull.
De foreslår dessuten at biokull brukes slik at den øker produktiviteten på de dyrkede arealene og i skogene. Dermed blir presset på matproduksjon og biologisk mangfold mindre.

Slike landbruksstrategier er også en sentral del av Parisavtalen. Disse såkalte «karbonnegative» strategiene med skog som sentral faktor har lenge vært anbefalt av IPCC. Økt bruk av skogen ble meget sterkt anbefalt av det norske «Grøntskifte-utvalget». Og det er en del av Regjeringens bioøkonomistrategi.
Det er uforståelig at Aftenposten ikke har fått med seg alle disse internasjonale og norske anbefalingene. Og det er like uforståelig at det ikke er oppfattet at biodrivstoff fra skogen er en begrenset del av en overordnet skogsstrategi i klimakampen.

Det er beklagelig at denne redaksjonen heller ikke har fått med seg at verdensledende norsk forskning er i ferd med å gi oss fôr fra skogen til husdyr og fisk.

Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre


Byrådet må instruere Plan- og bygningsetaten

Kjære politikere i Oslo rådhus. I forbindelse med at kommuneplanen ble vedtatt i 2015, ble et stort boligområde på Smestad med ca. 450 husstander pekt ut som et «prioritert stasjonsnært område», som innebærer fare for at boligene vil bli erstattet med bymessig bebyggelse.

I det siste har sentrale politikere - Hanna Marcussen, Victoria Evensen, Pia Farstad von Hall og Eirik Lae Solberg - gitt uttrykk for at bomiljøer ikke vil bli rasert. Samtidig har Plan- og bygningsetaten (PBE) påbegynt planarbeidet. Nylig har etaten uttalt at det legges opp til høy arealutnyttelse, og at rådhuset vil motta forslag til regulering om ca. to år. Det er ekspressfart.

Utbyggere har forstått at føringene i kommuneplanen kan gi store inntekter, og noen grunneiere har latt seg lokke til å inngå opsjonsavtale om salg hvor de visstnok ikke har sikret seg viktige rettigheter.
Det er stor avstand mellom politikernes uttalelser og PBEs planer. Det er også fare for at flere grunneiere blir lokket til å selge til pågående utbyggere før saken kommer til politisk behandling.

Hvis du som politiker mener at boligområdet bør erstattes med bymessig bebyggelse, selv om det finnes gode alternativer for å møte boligbehovet frem mot 2030, kan du sitte stille. Men da skal du vite at planene vil få dramatiske konsekvenser for mange hundre husstander.

Hvis du mener at området bør videreutvikles uten at bomiljøet går tapt, må du reagere nå! Byrådet må instruere PBE i samsvar med egne uttalelser den siste tiden!

Harald Hodt, medlem, Stopp raseringen av Smestad


Pasientskadeordningen – en god idé med sviktende praksis

Som svar på mitt innlegg om pasientskadeordningen i Aftenposten 30. mars, forsvarer direktørene Rose-Marie Christiansen og Rolf Gunnar Jørstad ordningen i sine innlegg 2. april. Innleggene er dessverre veldig «alternative news» og gir ikke grunnlag for å styrke tilliten til ordningen.

For å vise det, må jeg med pasientens tillatelse være konkret på i hvert fall ett punkt i den saken Christiansen og Jørstad refererer til:
Det umiddelbare formålet med operasjonen var å fjerne en svulst i tykktarmen. Det ble ikke gjort. Kirurgen «fikk sjokk» da svulsten ikke fantes i den delen av tarmen som ble fjernet ved operasjonen. Avviksmelding ble ikke skrevet. Tarmsegmentet som ble fjernet, skulle ha vært satt av ved to punkter. Da skulle det være tynntarmsvev i øvre og tykktarmsvev i nedre ende av det fjernede segmentet (resektatet). Det var det ikke. Det var tykktarmsvev i begge ender – vurdert av patolog ved mikroskopi. Dette var et objektivt og udiskutabelt nytt funn hvis en aksepterer at «nytt funn» er en opplysning som har ligget i sakspapirene hele tiden, men som alle har oversett. Dette nye funnet forklarer hvorfor hverken kirurg eller patolog ved undersøkelse av tarmresektatet kunne finne svulsten som var påvist ved koloskopi før operasjonen.

For gjenopptagelse av en sak påpeker Christiansen at det «må foreligge nye og vesentlige opplysninger som ikke har vært vurdert tidligere for at en sak skal kunne gjenåpnes». Hvis ikke funnet med reseksjonsrendene ovenfor er tilstrekkelig «nye» og «vesentlige» – hva skal da til? Helseklage kan da umulig leve opp til uttalelsen om at «den som har rett på erstatning, skal få erstatning»? Det var for øvrig ikke som Christiansen hevder bare én sakkyndig som motsa pasientskadeordningens sakkyndige på dette punktet. Vi var etter hvert tre (les sakspapirene!).

Jørstad hevder i sitt innlegg at Norsk pasientskadeerstatning «skal være ydmyke når det gjelder å lære av våre feil». Det gjenstår fortsatt å se.

Geir Hoff, assisterende forskningssjef, Sykehuset Telemark


Les mer om

  1. Biodrivstoff
  2. Pasientskadeerstatning
  3. Byutvikling