Debatt

De sykeste eldre får ikke de tjenestene de trenger

  • Anette Fosse
  • Bjørn Lichtwarck
FS00011075.jpg

Nedprioritering av de sykeste eldre har sammenheng med tanken om at mestring og selvstendighet er viktigst.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har vært en markant nedgang i andel sykehjemsplasser og brukere av hjemmetjenester i gruppen over 80 år. Mesteparten av veksten til omsorgstjenestene er gått til brukere under 65 år. Det satses på hverdagsrehabilitering og andre mestringsprosjekter.

De sykeste eldre får ikke de tjenestene de trenger.

Medieoppslagene om omsorgssvikt og brudd på menneskerettigsheter i norske sykehjem bekrefter inntrykket av at de skrøpeligste eldre blir betraktet som annenrangs borgere.

Frarøves rettigheter

Bjørn Lichtwarck.
Anette Fosse.

Vi påvirkes alle av grunnleggende holdninger i samfunnet som ikke eksplisitt diskuteres.Dersom en gruppe over lang tid nedprioriteres og frarøves rettigheter, oppstår det lett en resignert holdning.

I en Fafo-rapport fra 2012 går det frem at også mange helse— og sosialarbeidere har en forestilling om at skrøpelige eldre har mindre behov for sosial kontakt, å komme seg ut, personlig hygiene, fersk mat og aktiviteter enn yngre tjenestemottagere.

I mange kommuneplaner for helse- og omsorgstjenester er mestring og rehabilitering de dominerende honnørordene, kombinert med en forventning om å spare ressurser.

Når mestringsbegrepet blir synonymt med å spare, får vi inntrykk av at mennesker som rehabiliteres ikke lenger kommer til å trenge omsorg.

Direkte konsekvenser av dette sees i kommuner der sykehjemsplasser til mennesker som ikke kan være med på rehabiliteringsbølgen blir nedlagt med begrunnelse at økt fokus på mestring hjemme skal gi mindre behov for sykehjem en gang i fremtiden.

Dette er en opp-prioritering av de friskere syke på bekostning av de sykeste syke.

Total hjelpeløshet

Psykologen Kitwood definerer menneskeverdet som den status vi gir hverandre i kraft av å ha en omsorgsfull, tillitsfull og respektfull relasjon til hverandre, uavhengig av svikt, manglende mestring og hjelpeløshet. Det omsorgsfulle mennesket defineres gjensidig både som giver og mottager. Vår hjelpeløshet er en del av den menneskelige eksistens vi alle får erfare.

Vel 80 prosent av pasientene på sykehjem lider av demens, en sykdom som medfører total hjelpeløshet.

Livet kan i perioder være ubehagelig, stygt, stinkende og jamrende. Men det er fortsatt menneskelig. Denne delen av det å være menneske kan ikke fjernes.

Den kan foraktes, fornektes og gjemmes bort, eller den kan lindres, gis trøst og utholdes hvis det aksepteres at det å ta imot hjelp og omsorg er en grunnleggende menneskerett.

Pleie og omsorg må ha like stor plass som rehabilitering

Det er dokumentert at god pleie og omsorg til denne gruppen samtidig er god behandling for depressive symptomer, angst og apati, og kan bidra til å redusere problematisk adferd ved demens.

Det betyr at pleie og omsorg må ha like stor plass som rehabilitering og mestring i plan- og økonomidokumenter.

Erkjennelsen av at omsorg er en grunnleggende verdi i et humant fellesskap må få konkrete konsekvenser for prioritering av ressursene i samfunnet, innad i helse- og omsorgstjenestene, og for den status vi gir de hjelpetrengende og de som yter behandling og omsorg til de sykeste og skrøpeligste blant oss.

Les også:

Aftenpostens leder:

Les også

Systemsvikt i eldreomsorgen

Nyhetssak:

Les også

  1. Knusende rapport om tilstanden ved norske sykehjem

  2. - Politikerne lover løft i eldreomsorgen, men når de kommer til makten, så blir det ikke tatt tak

Les mer om

  1. Debatt
  2. Eldreomsorg