Sexkjøp: Lov eller ikke lov – er det egentlig spørsmålet? | Malin Granli og Hanna Rummelhoff
Motstandere av sexkjøpsloven viser gjerne til Nederland som kroneksempel på at prostituerte har trygge «arbeidsforhold».
I juli blusset en velkjent debatt opp på ny i Aftenpostens meningssider: Lov eller ikke lov? Vi snakker selvfølgelig om sexkjøpsloven som har skapt splittelse blant de politiske partiene i landet.
Kvinners rettigheter
Debatten er preget av overflatekunnskap om et tema som krever dypdykk dersom man ønsker å gjøre endringer til det bedre.
Som en organisasjon som arbeider for kvinners rettigheter, ønsket JURK mer dyptgående kunnskap om temaet. Vi la av den grunn studieturen 2016 til Amsterdam. Etter å ha møtt fagpersoner fra begge leire i den Nederlandske «sexkjøpsdebatten» er vi blitt presentert for et mer nyansert bilde.
Den nederlandske modellen – et eksempel til etterlevelse?
Motstandere av sexkjøpsloven viser gjerne til Nederland som kroneksempel på en «legalisering-gone right» der prostituerte har trygge «arbeidsforhold» og sosial- og helserettigheter.
Den nederlandske tilnærmingen har også andre gode sider. Blant annet settes det inn store ressurser i arbeidet mot såkalt «ufrivillig prostitusjon». Nederlandske myndigheter er bevisst farene for menneskehandel knyttet til prostitusjon, og de arbeider målrettet for å oppdage og forhindre at dette skjer.
Det er imidlertid verdt å se nærmere på noen av utfordringene nederlandske myndigheter møter på når man viser til Nederland som eksempel til etterlevelse.
Legaliserte alle former for prostitusjon
Ved å fjerne et eldgammelt forbud mot bordeller ble Nederland et av de første landene til å legalisere alle former for prostitusjon.
Formålet med avkriminaliseringen av bordeller var blant annet å åpne for en økt kontroll med prostitusjonsvirksomheten og på den måten styrke kampen mot ufrivillig prostitusjon – et tiltak for å bedre vilkårene for kvinnene i prostitusjon.
Verdt å merke seg er at det kun er bordeller, og ikke andre såkalte «sex establishments», som er underlagt statlig kontroll. Dette innebærer at store deler av prostitusjonsvirksomhet faller utenfor statens søkelys – en nyanse som gjerne forsvinner i debatten, og som er viktig når man diskuterer bedring av vilkårene for de prostituerte.
Bordellene er tryggere - for de få
Under tilsyn må bordelleierne blant annet bevise at de prostituerte ikke er mindreårige og at de har lov til å oppholde seg og arbeide i Nederland.
Ettersom det kreves arbeidstillatelse for å kunne arbeide på et bordell, er det svært mange som ekskluderes fra de trygge rammene ordningen opptegner.
Kvinnene som ekskluderes fra ordningen forsvinner ikke. De tvinges inn i andre former for prostitusjon og «sex establishments» som operer i skyggen av statens søkelys. Hvordan «arbeidsforholdene» er for disse kvinnene er, bokstavelig talt, utenfor statens kontroll.
Hvordan kontrollerer man frivillighet?
Selv i det legaliserte og kontrollerte bordellmarkedet avdekkes det til stadighet tilfeller av ufrivillig prostitusjon. Ikke som følge av politiets månedlige tilsyn, men som følge av vitnesbyrd fra ufrivillig prostituerte som har klart å rømme fra bakmennene.
Det begynner å bli klart for nederlandske myndigheter at kontrollen har sine begrensninger. Det lar seg lett legge frem papirer som bekrefter alder og arbeidstillatelse, men hvordan kontrollerer man egentlig frivillighet?
Med bordelleier på bakrommet er det klart at en bekreftelse fra den prostituerte selv er lite verdt.
En hvitvasket prostitusjonsvirksomhet
Etter opphevingen av forbudet mot bordeller i 2000 har det skjedd en jevn reduksjon av antallet opererende bordeller i Nederland. Grunnene til dette kan være mange, men en sentral faktor synes å være den hyppige kontrollen og alle kravene fra nasjonale myndigheter.
Det kan være greit å ta med at bordelleierne frem til 2000 drev en ukontrollert, ulovlig virksomhet og var å regne som kriminelle. Ved lovliggjøringen av bordeller valgte flere tidligere bordelleiere å flytte virksomheten og kvinnene til den ukontrollerte delen av prostitusjonsmarkedet. Overgangen til lovlig virksomhet var stor og skjedde over natten. Trolig var det ikke mulig å renvaske virksomheten til inspeksjon dagen derpå.
Lov eller ikke lov?
Utgangspunktet for Nederlands liberale tilnærming til prostitusjon er at prostitusjon er en del av virkeligheten som aldri vil forsvinne fra samfunnet.
Med denne dystre fremtidsprofetien for kvinnene i prostitusjon, er det forståelig at et forbud mot kjøp av sex ikke var et alternativ for den nederlandske befolkningen.
Bordeller underlagt kontroll var Nederlands forsøk på å bedre forholdene for kvinnene i prostitusjon. Seksten år etter innføring vurderes den «nederlandske modellen» fremdeles for å være et prøveprosjekt med behov for forbedring. Dette er viktig å ha med seg når man viser til Nederland som et eksempel til etterlevelse.
Sexkjøpsloven er et symbol for holdninger i den norske samfunnet
Den norske sexkjøpsloven bidrar ikke direkte til en bedring av forholdene for de prostituerte, slik motstandere av den gjerne påpeker. Det er heller ikke dens oppgave slik JURK ser det.
Sexkjøpsloven er en symbollov som gir uttrykk for holdninger i det norske samfunnet og som anerkjenner de negative konsekvensene av prostitusjon og de belastningene kvinnene det gjelder påføres.
Loven i seg selv er ikke skyld i dårligere forhold for de prostituerte. Den kan heller ikke løse utfordringene knyttet til prostitusjon alene. Den må suppleres med en helhetlig tilnærming til prostitusjonsproblematikken, støttetiltak og gode exit-program.
Lov eller ikke lov – er det egentlig spørsmålet? JURK mener det er på tide å ta et skritt videre i debatten og finne løsninger som faktisk bedrer forholdene for disse kvinnene.
