Debatt

Kort sagt, fredag 28. april

  • Redaksjonen

Velferd, læreryrkets status og produktplassering. Her er dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utbytte i velferdssektoren

Vi viser til Andreas Slettholms kommentar 18. april om utbytte i velferdssektoren. Det er en nøktern og god kommentar. Samtidig ønsker vi å nyansere de faktiske forhold det refereres til.

Man kan få inntrykk av at vårt selskap utbetalte et utbytte på 102 millioner kroner fra driften av barnehager i Norge til sine eiere. Det stemmer ikke. Utbyttet stammer fra Norlandia Care Groups samlede omsetning innen barnehager, eldreomsorg og pasienthotell i de fire landene vi driver, attpåtil fordelt på to kalenderår.

Det korrekte er videre at det ble tatt ut tilsammen fem millioner kroner i 2016 i rent utbytte (tilsvarende i 2015) fra eierselskapet Hospitality Invest AS, hvorav ca. 2,25 millioner kroner til hver av hovedaksjonærene, Roger Adolfsen og Kristian Adolfsen, basert på deres eierskap. Dette beløpet er med andre ord den summen som til sist faktisk tilfaller eierne, og mindre enn hva de deretter må betale i formuesskatt.

De 102 millioner kronene det refereres til, er såkalte konserninterne utbytter – altså intern flytting av kapital. 72 millioner kroner av dette er flytting av aksjeposter og fordringer som ledd i arbeidet med en endret selskapsstruktur, såkalt tingsutbytte. Det er slik et stort selskap forvaltes, på lik linje med hvordan også offentlige økonomiske mekanismer fungerer. Dette er naturlige disponeringer i selskap underlagt samme morselskap, når det trengs penger til drift, vedlikehold, nye investeringer eller for å dekke øvrige utgifter.

Norlandia er blitt et stort, internasjonalt konsern heleid i Norge av selskapets opprinnelig gründere. Vi har bare sett starten på en så langt 30 år lang stolt historie hvor vi tilbyr tjenester basert på den norske og nordiske modellen for organisering og tjenestekvalitet, og som i større og større grad nå «eksporteres» også til det store utland. Vi skaper stadig utvikling og nye arbeidsplasser i Norge som i utlandet, og for oss er det viktig at det ikke skapes mistenksomhet rundt det helt ordinære innen et stort konsern. Vi ønsker å være transparente og åpne for de spørsmål som måtte være og håper å ha mange med oss i den spennende reisen et norsk selskap som vårt nå gjør.

Yngvar Tov Herbjørnssønn, konsernsjef, Norlandia Care Group AS


Lavere lærerkrav

Professor Karl Øyvind Jordell forsetter i Aftenposten kampen for lavere inntakskrav for lærere. Jordells bekymring nå er rekruttering til utkantene. Disse områder gis de facto vetorett for opptakskrav. Å sette inntakskrav som er litt over det halve av si veterinær, siviløkonom osv. er for Jordell å bomme fullstendig. Så mye for læreryrkets verdi. Tredje divisjon. Ingen Messi.

Gjør motsatt, hev kravene. Vil det blir krise? Ja, på kort sikt. La det skje. Forenklet: Vi søker gode kandidater ved å lønne dem godt. I Norge gjør vi motsatt. Folk i finanssektoren med fire års utdanning eller mer, tjener omtrent 400.000 kroner mer enn tilsvarende i skoleverket. Blant 300 yrker kommer lektorer på 116. plass.

Vi viser den enkelte lærer tillit og frigjør dem fra pedagogisk kollektivisme og kampanjer a la Hernes mot selvstendige lektorer.
La lærere få gjøre det de skal, formidle fag. Ledelsen skal støtte dem i dette, ikke la lærere bli gjort til «gisler» for curlingforeldre, bli en underavdeling av NAV, pålagt rapporter, meningsløse møter og tvungne pedagogiske vekkelsesmøter. La oss få fag.

Lærer-/lektorjobben er ytterst givende om man får frihet, får drive med sine fag, formidle, møte unge, blir verdsatt – også økonomisk. Senkede krav til dem som skal ha denne krevende jobben i et mer kunnskapstungt samfunn, er selvmål i bøtter og spann.

Einar Kr. Steffenak, lektor


NRK driver ikke med produktplassering

NRK er finansiert gjennom lisensen og har hverken produktplassering eller reklame i sine sendinger, slik Ingrid Fløtra antyder i et innlegg i Aftenposten 27. april. Den muligheten de kommersielle kanalene fikk til en ny inntektskilde gjennom produktplassering fra januar 2013, gjelder ikke NRK. Dette er regulert i kringkastingsloven.
I dramaproduksjoner og dokumentarer på alle kanaler er det mulig å se logoer, om det er på biler, klær, sko, butikkskilt og annen form for merking. Når man skal dokumentere eller gjenskape dagens virkelighet i Norge er det ikke mulig å unngå logoer eller produkter fullstendig.

I dramaproduksjoner er det i tillegg slik at merker og produkter brukes til karakterbygging. Det er ikke tilfeldig hvem i en vennegjeng som har med brødskiver med brunost, hvem som spiser boller og brus fra kiosken, Rett i koppen eller har med avanserte salater til skolelunsjen. Det skal si noe om hvem de enkelte er, og hva ungdommen i dag spiser på skolen. Det er ikke produktplassering i hverken Skam eller andre dramaproduksjoner produsert av eller for NRK. NRK betaler for alle klær, produkter og matvarer som brukes i TV-produksjoner.

Kari Anne Lang-Ree, advokat, NRK Juridisk avdeling

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. NRK
  3. Lærere
  4. Velferdsstaten

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 27. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 25. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 23. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 22. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 21. januar