Debatt

1,5-gradersmålet er en forsikring mot katastrofale konsekvenser | Ola Elvestuen

  • Ola Elvestuen
    Klima- og miljøminister (V)

Issmeltingen på Grønland og i Antarktis går raskere og raskere, skriver Ola Elvestuen. Bildet fra Grønland er fra 2014. Stein Bjørge

Vi tar ikke sjansen på å la være.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Parisavtalen er alle land enige om å prøve å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader og tilstrebe at temperaturen ikke stiger mer enn 1,5 grader. Regjeringen støtter dette fullt og helt.

I Aftenposten 12. januar skriver Geir H.M. Bjertnæs at det er misvisende å påstå at forskningen støtter 1,5-gradersmålet. Han viser til nobelprisvinner i økonomi i 2018, William D. Nordhaus. Ifølge Nordhaus er det optimalt å sikte mot 3,5 graders oppvarming, for da vil ikke kostnadene ved tiltaket overstige gevinsten ved å gjennomføre dem.

Les også

Det påstås at forskningen støtter 1,5-gradersmålet. Det er misvisende. | Geir H.M. Bjertnæs

Å veie nytte og kostnader opp mot hverandre er generelt en riktig tilnærming. Men det er selvfølgelig umulig å vite nøyaktig hvilke skader og hvilke kostnader en temperaturøkning på 1,5 grader eller 3,5 grader vil forårsake.

Det vi vet sikkert, er at konsekvensene blir mye større ved en temperaturøkning på 3,5 grader, i verste fall katastrofale. Dette er konsekvenser vi må leve med i århundrer eller årtusener fremover.

Slike konsekvenser kan snu opp ned på Nordhaus' regnestykker, men da vil det være for sent å regne på nytt.

Selvforsterkende prosesser

Klimapanelets 1,5 gradersrapport som ble publisert i fjor, viser tydelig at de negative virkningene for mennesker og natur vil være vesentlig mindre ved 1,5 graders global oppvarming enn selv ved 2,0 grader.

Dersom den globale oppvarmingen passerer kritiske nivåer, kan det utløse prosesser i naturen som vi ikke kjenner de fulle konsekvensene av.

Permafrosten lagrer store mengder klimagasser, særlig metan. Ved 2 til 3 graders oppvarming er det fare for at permafrosten kan smelte fullstendig og slippe ut enorme mengder klimagasser. Dette kan starte selvforsterkende prosesser som gjør at jorden blir enda varmere.

Verden er allerede blitt én grad varmere siden førindustriell tid. Oppvarmingen i polare strøk har vært enda sterkere.

Dette gjør at issmeltingen på Grønland og i Antarktis går raskere og raskere, og havene stiger mer og mer.

I et lavutslippsscenario kan havnivået stige med i overkant av 40 cm innen slutten av århundret. Med fortsatt høye utslipp kan stigningen bli på over 80 cm. På lang sikt kan forskjellen på høye og lave utslipp utgjøre så mye som 10 meter, ifølge noen modellstudier.

Bildet fra Grønland er fra 2014. Stein Bjørge

Dødelige hetebølger

I en ny tilstand med varmere, surere og mer oksygenfattig vann i havene kan havstrømmene endres og ta uante vendinger dersom de høye utslippene fortsetter.

Ved 1,5 grader mister vi kanskje «bare» 70 til 90 prosent av verdens korallrev. Ved 2 graders oppvarming er det sannsynlig at nesten alle verdens korallrev blir utradert.

Selv ved 1,5 graders oppvarming vil sannsynligvis dødelige hetebølger opptre mye oftere enn i dag, ifølge FN. Skulle temperaturen øke med 2 grader eller mer, kan alvorlige hetebølger opptre hvert eneste år etter 2050.

Hetebølge i Paris sommeren 2019. PASCAL ROSSIGNOL / X00234


Dette er bare noen av forskjellene store, globale forskerteam har påpekt. Effektene kan bli mindre eller enda mye større. Kostnadene er svært vanskelige å måle.

Klimarisikoutvalget peker på at ved større klimaendringer øker også risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelige konflikter. Dette kan ramme verdensøkonomien, gi økte matvarepriser, matmangel og sende millioner på flukt.

Stor støtte i forskningen

Så lenge det er stor støtte i forskningen for at konsekvensene for mennesker, naturmangfold og økosystemer blir større og større jo høyere oppvarmingen blir, ønsker vi å forsikre oss så langt det er mulig. Selv om det koster.

Vi tar ikke sjansen på å la være.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Global oppvarming
  2. Klimaendringer
  3. FNs klimapanel
  4. Ola Elvestuen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Forskere: Klimaendringene kan true sivilisasjonen

  2. DEBATT

    Det påstås at forskningen støtter 1,5-gradersmålet. Det er misvisende.

  3. VERDEN

    Et av verdens kaldeste steder setter varmerekord. Det er dårlig nytt for klimaet.

  4. VERDEN

    Uten havet ville den globale oppvarmingen vært mye kraftigere. Ulempen er at havet nå varmes opp i høyt tempo.

  5. VERDEN

    FN: CO2-utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år •

  6. KRONIKK

    Kina sitter med nøkkelen til å redde det globale klimaet