Debatt

Kort sagt, mandag 10. juni

  • Debattredaksjonen

Strategi for industridata. Bompenger. «Filleristing» av barn. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Lag strategi for industridata

Kappløpet om utvikling av kunstig intelligens har utløst en interessant debatt i Aftenposten om eierskap til data. Vi savner imidlertid ett perspektiv. For én ting er at enkeltpersoner gir bort data ukritisk, men hva hvis næringslivet gjør det samme?

De geopolitiske endringene tvinger Norge til å ta stilling til spørsmål som: Skal vi ukritisk gi de store utenlandske aktørene adgang til å høste data vi selv trenger? Og hvordan kan vi bidra til at Norge og Europa står støtt?
Norge utvikler teknologi i verdensklasse. Men når kjempene kommer, må vi bruke kløkt og satse på områder der vi har konkurransefortrinn. Med innsikt og kunnskap om ulike næringer som energi, prosessindustrier, hav og helse må vi være i front på kritiske teknologier som maskinlæring, autonomi og informasjonssikkerhet.

Sintef og NTNUs bidrag til nasjonale strategier som Digital 21 har resultert i et kart over Norges styrker og svakheter. Når digitaliseringsminister Nikolai Astrup nå skal jobbe med en nasjonal strategi for kunstig intelligens, skal vi selvfølgelig bidra med våre innspill. Men vi kan alt nå avsløre at vi ønsker oss en handlekraftig regjering som vil sørge for en velfundert og aktiv strategi også for datafangst og deling av både offentlige data og industridata.

Samtidig må forskningsinstitusjonene vise næringslivet at vi er på ballen og kan møte konkurransen innenfor landets grenser. En viktig del av dette blir å skape forståelse for kunstig intelligens i hele Norge. Kall det gjerne en nasjonal dugnad.

Morten Dalsmo, konserndirektør, Sintef Digital og Bjarne Foss, prorektor for forskning, NTNU


Er demokratiet en skam for Norge?

Simen Bondevik (KrFU) skriver i Aftenposten at det er to gryende opprør i Norge: klimaopprøret ledet an av de unge og bompengeopprøret ledet an av voksne.

Han blander kortene. Mange voksne støtter ungdommens klimaopprør. De er genuint opptatt av å bedre klimaet. Det er ikke så svart og hvitt som han skal ha det til. Det er ikke oss mot dem.

Det er når hverdagen ikke lenger går opp at de voksne reagerer på bomavgifter som slår ut familieøkonomien. Bondevik ble trolig selv kjørt av voksne til fritidsaktiviteter. Jeg vil også gi mine barn en hverdag med aktiviteter og muligheten til å utvikle sitt potensial. Hvorfor skal økte bomavgifter være det som fratar mine barn aktiviteter fordi hverdagen ikke går opp uten bil?

Bondevik har ikke rukket å oppleve frustrasjonen foreldre har når de må snu hver krone som følge av en usosial utgift som ikke gagner miljøet stort. Alternativer til bil lar vente på seg om du ikke bor midt i sentrum, og mange fortsatt kjøre og betale. Da blir det opprør.

Det er synd å høre en politikerspire si at bompengesaken er en skam for Norge. Folk føler seg tråkket på. Da hever de stemmen og krever å bli hørt. Slik fungerer demokratiet.

Espen Frithjofsen


Jo, vi kan se på netthinnen om barnet er «filleristet»

Kan vi vite om foreldre mishandler barna sine når vi ikke har sett handlingen med egne øyne?

Et bevisstløst barn med blåmerker og beinbrudd blir brakt til sykehuset. Foreldrene hevder at barnet falt ned fra sofaen. Kan vi vite om foreldrene snakker sant?

Wester og Eriksson hevder i et innlegg i Aftenposten 24. mai at vi ikke kan ha kunnskap om noe vi ikke kan se. Dette er mer enn merkelig. Ser vi ut av vinduet, kan ingen av oss se at jorden er rund. Men de fleste mener likevel å ha gode argumenter for at den ikke er flat. Hvorfor? Fordi vi stoler på vitenskapelig metodikk.

På samme måte har vi gode metoder for å vurdere om foreldre har ristet barnet sitt og om skader skyldes annet enn mishandling. Vi har i et debattinnlegg 16. mai forklart hvordan vi kan skille mellom disse alternativene ved å studere blødningsmønsteret i netthinnen.

Wester og Eriksson er ikke øyeleger og tar heller ikke innover seg kunnskap ervervet innen øyefaget. De hevder derimot at det er mangel på mot som gjør at øyespesialister ikke kan innrømme at det er Wester og Eriksson som har rett.

Det får så være. Det viktige for oss er å kunne ta i bruk all den kunnskapen vi har for å hjelpe de mest forsvarsløse blant oss.

Kerstin Hellgren, øyelege, spesialist i barneoftalmologi og forsker, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm og Dordi Austeng, øyelege, spesialist på netthinnesykdommer og førsteamanuensis, NTNU, Trondheim

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Data
  3. Næringsliv
  4. Digital
  5. Kunstig intelligens
  6. Nikolai Astrup
  7. Digitalisering

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 1. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september