Debatt

Hvilken plass skal læreren ha i det digitale klasserommet? | Gilje og Stubdal

  • Øystein Gilje
    Faglig leder, FIKS, UiO
  • Ingunn Bremnes Stubdal
    Prosjektleder i Bærum kommune

Å innføre nettbrett i skolen betyr ikke at nettbrettet skal brukes kontinuerlig, påpeker artikkelforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Den pågående digitaliseringen i samfunnet er dyptgripende. Hvordan skal skolen møte denne endringen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bærum kommune er kanskje Norges mest profilerte nettbrettkommune. Med nærmere 17.000 elever som alle har fått hvert sitt nettbrett de siste fem årene, er det få andre kommuner i Norge som har tilsvarende erfaringer med nettbrett. På godt og vondt.

Ole Jørgen Anfindsen og Peter Alexander Stivang bekymrer seg for overdreven skjermbruk hos barn og unge i sitt debattinnlegg i Aftenposten 22. mai. De viser til ulike forskningsrapporter og etterlyser samtidig mer forskning om nettbrett i bærumsskolen.

Øystein Gilje

Ingunn Bremnes Stubdal

Hva sier forskningen?

Den internasjonale forskningen på bruk av digitale teknologier i skolen er langt fra entydig. Og referansene til Anfindsen og Stivang spenner fra internasjonale nevrovitenskapelige forskere til foretrukket teknologi for lesing i et kulturforskningsprosjekt på BI. De mener det er på tide med en nasjonal debatt og spør hvor mye skjermen bør prege skolehverdagen.

Det er viktig å diskutere dyptgripende endringer både i samfunnet og i skolen. De siste to tiårene har det derfor vært en rekke ulike prosjekter som belyser elevers arbeid med digitale verktøy. Bærum kommune har tidligere evaluert digital skolehverdag, og resultatet viser både positive og negative sider. Erfaringene må brukes til å gjøre skolehverdagen bedre.

Ønsker mer kunnskap

Universitetet i Oslo har derfor i samarbeid med Bærum kommune fulgt undervisningen på to ungdomsskoler i et samarbeidsprosjekt med fire andre kommuner. I prosjektet «Gode eksempler på praksis (GEPP)» forstår vi mer av hvordan undervisningen organiseres og ikke minst i hvilken grad teknologien fører til mer eller mindre variasjon i undervisningen. De første resultatene fra denne forskningen presenteres i september og vil trolig gi noen svar på hvilken plass digitale verktøy kan ha i skolen.

I tillegg har Bærum kommune sammen med Universitetet i Oslo fått innvilget syv millioner kroner fra Norges forskningsråd det treårige forskningsprosjektet Multimodale lærings- og vurderingsformer i 1:1 klasserom (MuLVu). Gjennom dette prosjektet ønsker vi å få mer inngående kunnskap om læringsprosesser og lærerens vurderinger av ulike tekster laget på nettbrett.

Skjermfri tid

Å innføre nettbrett i skolen betyr ikke at nettbrettet skal brukes kontinuerlig. I forskningsprosjektet GEPP viser lærerne at de velger bort nettbrett eller Chromebook i hele eller deler av timen. De varierer mellom avslåtte skjermer og skjermer i bruk. De velger programmer som er tilpasset oppgaven.

Det vi som forskere har sett, er en mer edruelig og balansert bruk av digitale verktøy i en undervisning der dialogen med og uten nettbrett gir rom for dybde og konsentrasjon.

  1. Les også

    Ole Jørgen Anfindsen og Peter Alexander Stivang: Hvilken plass skal digitale verktøy ha i skolen? Det er på tide med en nasjonal debatt.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Nettbrett
  2. Undervisning
  3. Digitalisering
  4. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. juni

  3. DEBATT

    Hvilken plass skal digitale verktøy ha i skolen? Det er på tide med en nasjonal debatt.

  4. DEBATT

    Tar du skjermen ut av skolen, tar du skolen ut av samfunnet

  5. FORELDRELIV

    Skoler i Bærum velger bort bøker: 7-åringen bruker bare Ipad til lekser og skolearbeid.

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Synes du skolen er bakpå digitalt? Her er boken som hevder den er altfor frempå.