Debatt

Klimatrusselen er mye mindre enn ryktet tilsier | Øystein Sjølie

  • Øystein Sjølie
    Samfunnsøkonom og finansanalytiker, Oslo

Klimaendringenes samlede konsekvenser for menneskelig velferd måles best i BNP, skriver Øystein Sjølie. Foto: Sebastian Gollnow/NTB scanpix

Vi trenger ikke å frykte noen kollaps, hverken for menneskene eller for naturen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den sterke velstandsveksten i fattige land har økt utslippene av klimagasser. Dermed blir det varmere. Men det er heldigvis ingen grunn til å frykte noen «klimakatastrofe».

Siden 1980 er verdensøkonomien – samlet BNP for alle verdens land – nesten firedoblet. Særlig de fattigste landene har opplevd en dramatisk fremgang i levekårene:

  • Mindre fattigdom. Andelen av menneskeheten som lever i ekstrem fattigdom – definert som et forbruk på under 1,9 dollar pr. dag – er falt fra over 40 til 9 prosent.
  • Bedre helse. Forventet levealder er steget fra 63 til 72 år. Andelen barn som dør før fylte fem år har falt fra 12 til 4 prosent. I dag blir 80 prosent av verdens barn vaksinert, mot 20 prosent i 1980.
  • Mer mat. Matproduksjonen er steget mer enn befolkningen. Et globalt distribusjonssystem har også bidratt til at stadig færre rammes av sultkatastrofer.
  • Stadig flere får skolegang. For 40 år siden var 30 prosent av verdens innbyggere over 15 år analfabeter. I dag er andelen 14 prosent.

Matproduksjonen er steget mer enn befolkningen, skriver Øystein Sjølie. Foto: MATTHIAS RIETSCHEL/TT NYHETSBYRÅN/NTB scanpix

Det er mange faktorer bak denne veksten. En faktor er stabil tilgang til rimelig energi. Strøm til den kinesiske fabrikken, diesel til den indiske bonden, sement og lys til det kenyanske sykehuset.

Dermed stiger karbonutslippene. I 1980 slapp verden samlet ut om lag 20 milliarder tonn CO₂. I år blir det over 35 milliarder tonn. Utslippene i Vesten har falt noe, mens de har steget kraftig i den fattigste delen av verden. Med over 12 milliarder tonn i året slipper Kina nå ut mer klimagasser enn USA og EU tilsammen.

Analyse

Dermed stiger også temperaturen på kloden. Parallelt med velstandsveksten, er det siden 1980 blitt nesten 1 grad varmere. FNs klimapanel anslår at dersom det ikke iverksettes flere klimatiltak, kan temperaturen på jorden stige opptil ytterligere 3 grader de neste 80 årene. Dette er et ekstremt utfall, men interessant å analysere.

På lengre sikt er denne oppvarmingen til skade for menneskeheten. Samtidig er kildene til utslippene av stor verdi. Vi står overfor en avveining. For å gjøre en god avveining, må vi ha kunnskap om konsekvensene av utslippene. Det slås ofte fast at konsekvensene vil være ekstremt skadelige for menneskeheten, nærmest eksistensielle. Ganske mange, også i Norge, frykter at menneskeheten vil utryddes.

Klimaendringene vil utvilsomt ha noen dramatiske enkeltkonsekvenser, som mer ekstremvær, skriver innleggsforfatteren. Dette bildet er fra Kina i 2011. Foto: CHINA DAILY/NTB scanpix

Dramatiske enkeltkonsekvenser

Klimaendringene vil utvilsomt ha noen dramatiske enkeltkonsekvenser, som mer ekstremvær. Vi er likevel mest opptatt av de samlede konsekvensene for menneskelig velferd over hele kloden. Den beste indikatoren for å måle det er BNP.

William Nordhaus vant den såkalte nobelprisen i økonomi i fjor for sine analyser av klimaendringenes betydning for utviklingen i BNP. På basis av naturviternes klimaprognoser og verktøyene til Nordhaus, er det beregnet at verdens BNP vil bli fra 2-5% lavere om 80 år enn det ellers vil blitt, hvis temperaturen stiger ytterligere 3 grader. Det er virkninger i denne størrelsesorden FNs klimapanel viser til i sine rapporter.

Samtidig ventes velstanden å stige betydelig de neste 80 årene. Særlig i dagens fattigste land er FNs prognose at levekårene skal bedres kraftig. For menneskeheten samlet sett er dermed den sannsynlige virkningen av klimaendringene nærmest neglisjerbar.

William Nordhaus. Foto: MICHELLE MCLOUGHLIN/NTB scanpix

Trenger ikke frykte noen kollaps

Det er likevel fornuftig å føre en politikk for å begrense utslippene. For det første er det risiko for at oppvarmingen får større konsekvenser enn anslått. Vi kjenner ikke størrelsen på denne risikoen, men vi bør ta hensyn til den.

For det andre vil virkningene bli ulikt fordelt. I rike land, som Norge, foregår nesten all økonomisk aktivitet i et kontrollert klima. Direkte virkninger blir ørsmå. De negative konsekvensene vil særlig ramme fattige land.

Endelig tar BNP-beregningene i liten grad hensyn til verdien av tjenestene vi får fra naturen. Disse tjenestene er av stor verdi, men også her er det svært utfordrende å anslå konsekvensene av klimaendringer.

Selv ikke med disse forbeholdene er det noe vitenskapelig belegg for å kalle de klimaendringene for en klimakrise. Hvis vitenskapsfolkene som har regnet på økonomiske følger av klimaendringer får rett, er konsekvensene mindre enn målefeilen i BNP. Vi trenger ikke å frykte noen kollaps, hverken for menneskene eller for naturen. Klimautfordringen er reell, men langt fra eksistensiell.

Bill Gates var blant talerne på FNs klimamøte denne uken. Foto: Jason DeCrow/NTB scanpix

Vi bør likevel føre politikk for å begrense og redusere utslippene. Men vi har tid til å føre en fornuftig klimapolitikk. En fornuftig politikk vil redusere utslippene i Vesten ytterligere, og på sikt også i fattigere land.

Viktige elementer i en slik politikk er å avslutte subsidieringen av næringer med store utslipp, som skipsfart for Norges del. Forskning på batteriteknologi kan være smart. Avgifter på utslipp angriper kjernen av problemet, og bør brukes i enda mye større grad. Drakoniske tiltak gjør imidlertid verden bare fattigere, og i dårligere stand til å løfte de siste ni prosent av menneskeheten ut av fattigdom.

  1. Les også

    Havet stiger raskere enn noen forskere har trodd. Her er det du trenger å vite.

  2. Les også

    Sindre Skeie: Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. Og ikke vær ung.

Les mer om

  1. Klima
  2. Klimapolitikk
  3. Klimaendringer
  4. Økonomi

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Menneskeheten har mange utfordringer – klimarisiko er én

  2. DEBATT

    1,5-gradersmålet er en forsikring mot katastrofale konsekvenser

  3. DEBATT

    Klimatrusselen er høyst reell

  4. VERDEN

    Klimapanelet: Spis mindre og ikke kast mat

  5. VERDEN

    Lekket klimarapport: All permafrost kan begynne å tine

  6. VERDEN

    FN: CO2-utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år •